Untitled
Anuncio
qarTuli nomerSia: sapirvelgverdo leqsi 3 qarTveli mxedarTmTavrebi mefe daviT IV aRmaSenebeli 4-7 sulTmofenoba 8-9 Der georgische Bumerang 10 suliskveTeba ucvlelia interviu mamuka faresiSvilTan 11-12 „oqros kentavri“ saqarTveloSi 13-15 saqarTvelos germanuli koloniebi 16-20 qarTuli germania 21 qarTuli sportis qomagTa klubis daarseba miunxenSi 22-24 werili redaqcias 24-25 „peremiries“ Semdeg 26-30 garekanis fotos avtori: giorgi kviJinaZe N3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli sapirvelgverdo leqsi nu mwer, rom baRSi ayvavda nuSi, rom mTawmindaze ca dawva TiTqos, rom saqarTvelo am gazafxulSi, rogorc yovelTvis waagavs xviTos; rom orTaWalam Caicva TeTri, rom Senc Caicvi kaba yvavilis, rom mtkvari oxravs, rogorc yovelTvis, roca metexis axlos Caivlis. wuxel vebrZodi cecxls da uragans, da saSineli brZolebis nislSi me momeCvena, sadRac Cvens ukan aelvebuli idga Tbilisi. orTaWalaSi hyvaoda nuSi, mTawmindis mxrebze mze iwva TiTqos, da Sen, Zvirfaso, am gazafxulSi, rogorc yovelTvis mohgavdi xviTos. nu momwer... isec vici, ragvari ferebiT hyvavis Tbilisi axla, rom viRac dadis mindvrebSi RamiT da dilisaTvis amwvanebs naxnavs. me isic vici, rom karg amindebs moaqvs gulebis saamo feTqva, da Tu bolomdis tyvia damindobs, Tu gazafxulebs SevxvdebiT erTad, getyvi, rom moved brZolanaxuli da sikvdilamdis SenTan davrCebi, rom lamazia mze gazafxulis, brZolebis Semdeg - mze gamarjvebis. mirza gelovani 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli istoria qarTveli mxedarTmTavrebi mefe daviT IV aRmaSenebeli 1089 wels, mas Semdeg, rac progresulma moRvaweebma giorgi meore aiZules gadamdgariyo, taxtze avida misi vaJi, daviT meoTxe. daviTs siWabukeSi colad SerTes somexi qali, romelTanac SeeZina ufliswuli demetre. pirveli colis Sesaxeb sxva araferia cnobili. meore colad moiyvana guranduxti, yivCaRTa mTavris, aTraqa SaraRanis Zis asuli, romlisganac SeeZina kidev erTi Ze ß vaxtangi (cuata) da asulni – Tamari, kata da Tamar mrwemi. daviTs mZime mekvidreoba xvda wilad – dangreuli da aSlili qveyana, amowyvetili da ayril-gaxiznuli mosaxleoba. daviTis politikuri saqmianoba gegmazomieri iyo. pirvel rigSi saWiro iyo wesrigis damyareba qveynis SigniT: urCi saero da saeklesio feodalTa alagmva, saxelmwifos mmarTvelobiTi aparatis centralizacia da jaris reorganizacia. daviTma gareSemo Semoikriba erTguli moRvaweni. gansakuTrebiT unda aRiniSnos N3(22) maisi-ivnisi 2009 mwignobarTuxucesi giorgi da mefis moZRvari arseni. upirveles miznad daviTma daisaxa qarTlis gawmenda Turqebisagan da gaqceuli mosaxleobis dabruneba maT miwa-wyalze. im RonisZiebaTa Soris, romelic daviT meoTxem ganaxorciela, gansakuTrebuli mniSvneloba eniWeba samxedro reformas, romlis mizanic laSqris reorganizacia da saqarTvelos samxedro siZlieris gazrda gaxldaT. saWiro iyo laSqris reorganizacia, jaris saTanado gawvrTna da disciplinis ganmtkiceba. daviTis istorikosi aRniSnavs, rom daviTs hyavda „mcire gundi mxedrobisa da iginica dajabnebulni mravalgzis mterTagan sivltoliTa ucxeno da usaWurveloni da TurqTa mimarT wyobisa yovlad umecarni da friad moSiSni“. daviTma pirvel rigSi izruna samxedro nawilebis iaraR-saWurveliTa da cxenebiT momaragebaze, swavla-gawvrTnasa, jarisaTvis mxneobisa da sakuTari SesaZleblobebisadmi qarTuli rwmenis Canergvaze. jarSi disciplinisa da mxneobis aRsadgenad daviTi, vinc vaJkacobas gamoiCenda, imaT „qebiTa da niWTa micemiTa“ amxnevebda, jabanTa da mSiSrebs arcxvenda dedakacTa tansacmliT „STacumiTa da kicxeviT ZagebiTa“. samxedro nawilebSi drostareba-garTobas hqonda adgili, mtkiced ar sruldeboda religiuri samsaxuris normebi, rac disciplinis dacemas uwyobda xels, amitom daviTma „saeSmakoni simRerani, saxiobani da gancxromani da gineba RmrTisa saZuleli, da yoveli uwesoba mospobilyo laSqarTa Sina misTa“. daviTma Tavis garSemo Semoikriba erTguli molaSqreni da Camoayaliba mefis piradi gvardia – „mona spa“. „mona spis“ Seqmnis mizani iyo mefis sakuTari, feodalTagan damoukidebeli Zlieri samxedro nawilis Seqmna, romelic pirvel rigSi daicavda mefis pirovnebas, mudam masTan iqneboda da uzrunvelyofda gadaudebel saswrafo samxedro RonisZiebaTa operatiulad ganxorcielebas. daviT aRmaSeneblis mier samxedro dargSi gatarebuli reformis umTavresi mizani iyo qarTvelTa laSqris ricxobrivi gamravleba. mTeli qarTuli laSqari daviT aRmaSenebelma ZiriTadad sam nawilad gayo. erT nawils, rogorc aRvniSneT, mefis gvardia, „mona spa“ warmoadgenda. meore nawils mecixovneni Seadgendnen, romelTa movaleobas „qalaqTa da cixeTa Sina“ dgoma da cixe-qalaqebis gamagreba Seadgenda; xolo mesames – sakuTriv molaSqreebi, romelnic istorikosis sityviT, iyvnen „daucxromlad mimosvlasa da laSqrobasa missa zamTar da zafxul“. Catarebul RonisZiebaTa Sedegad, daviTma uzrunvelyo qveynisa samxedro SesaZleblobebis mobilizeba da mTeli feodaluri laSqris fexze dayeneba. farTo saqmianobisa da TurqTa winaaRmdeg Setevaze gadasvlisaTvis aucilebeli iyo qveynis SigniT mdgomareobis ganmtkiceba da urCi feodalebis centraluri mmarTvelobisaTvis daqvemdebareba. aseTad iTvleboda kldekaris baRvaSTa saxli, kerZod, liparit meoTxe. 1093 wels, daviTisaTvis aSkara gaxda, rom „liparit amiram iwyo maTve mamul-papurTa kualTa svla“ da Seipyro igi. liparitma moinania codvebi, mefem gaaTavisufla da Zvel didebaSi aRadgina. magram 1095 wels daviTma kvlav Seipyro lipariti da ori wlis patimrobis Semdeg, 1097 wels bizantiaSi gaaZeva. 1103 wels gardaicvala rati, Ze liparitisa. daviTma gaauqma kldekaris saerisTavo da amiT „dasrulda saxli baRvaSTa, saxli ganmamwarebelTa, rameTu sua ukanaskneli Txle risxvisa, sasumeli codvilTa queyanisaTa, da arRaravin daSTa sayofelTa maTTa mkvidri“. kldekaris saerisTavo mefem Tavisad gamoacxada. daviTis es RonisZieba sruliad eTanxmeboda misi saxelmwifoebrivi saqmianobis saerTo xazs, romlis mizani saqarTvelos saboloo gaerTianeba da erTiani qarTuli feodaluri monarqiis Seqmna iyo mefis Zlieri erTpirovnuli xelisuflebiT. Zlieri saerisTavoebis gauqmebiT, daviTma mniSvnelovnad daasusta opozicia da gaaZliera mefis xelisufleba. saqarTvelos erT samefod SekvrisaTvis aucilebeli iyo, rom TrialeTi mefis xelT yofiliyo, radgan aq gadioda umoklesi gza, romliTac saqarTvelos aRmosavleTi nawili mis samxreT-dasavleT mxares ukavSirdeboda. amasTanave, TrialeTs didi samxedro-strategiuli da ekonomikuri mniSvneloba hqonda da aman ganapiroba saqarTvelos gaerTianebisTanave jer afxazTa mefeebis, xolo Semdeg qarTveli mefeebis gamudmebuli brZola am provinciisaTvis. baRvaSTa msgavsad, daviTis politikis mowinaaRmdege iyo abuleTisZeTa feodaluri saxli, romlis warmomadgenels, Zagans daviTma yvelaferi CamoarTva. liparitisa da sxvaTa bedi samagaliTod iqca didgvarovnebisaTvis. naTeli gaxda, rom daviTi saTanadod uswordeboda urCebs. 1092 wels gardaicvala Turq-selCukTa sulTani maliq Sah pirveli. daiwyo ufliswulTa Soris taxtisTvis brZola. Turq-selCukTa sasulTnoSi Seqmnili mZime viTareba xelsayrel pirobebs uqmnida saqarTvelos da mis brZolas perspeqtiuls xdida. amave xanebSi saqarTvelos saerTaSoriso mdgomareoba sxva mxridanac gaumjobesda. 1095 wels Semodgomaze klermonSi Sekrebil saeklesio krebaze papma urban meorem sazeimod gamoacxada jvarosnuli omebis dawyeba. daviT mefe kargad iyo informirebuli imis Sesaxeb, rac axlo aRmosavleTSi xdeboda. man saTanadod Seafasa Seqmnili viTareba da 1097 wels sulTans xaraja Seuwyvita. „ganZlierda daviT da ganamravlna spani. da arRara misca sultansa xaraja, da Turqni verRara daizamTrebdnen qarTls“. es faqtiurad omis gamocxadebas niSnavda, magram sulTanma daviTis gamowveva upasuxod datova. amrigad, qveyana 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli gaTavisuflda mZime da samarcxvino xarkisgan, romelic 80-ian wlebSi xsnad miaCnda daviTis mamas giorgi mefes. marTalia mcire aziaSi SemoWril jvarosnebs Turq-selCukebi medgar winaaRmdegobas uwevdnen, aseTi didi Zalis Semosvla maxlobel aRmosavleTSi mainc mniSvnelovani faqtori iyo. mas Semdeg, rac TurqTa marbiel gundebs fexi amoekveTaT da qarTlSi dazamTrebis saSualeba moespoT, daviT aRmaSeneblis winaSe realurad dadga gaerTianebuli saqarTvelos farglebs gareT darCenili qarTuli miwa-wylis SemoerTebis sakiTxi. aseT miwa-wyals ki qvemo qarTli, Tbilisi da misi olqi, agreTve kaxeThereTi warmoadgenda. Turqebis winaaRmdeg mTeli frontiT Setevaze gadasvlisaTvis aucilebeli iyo mTeli Zalebis mobilizacia. daviTma kaxeT-hereTiT daiwyo. brZolas kaxeTisaTvis igi iwyebs zedaznis cixiT. man „waruRo kvirikes cixe zedazeni“. erTi wlis Semdeg kvirike gardaicvala da kaxeTSi gamefda misi Zmiswuli aRsarTani. daviTma kaxeTsa da hereTze gadamwyveti Setevis dawyebamde iq Tavisi momxreebi gaimravla. daviTis momxre herma didebulebma aRsarTan kaxTa mefe Seipyres da mefes gadasces, ris Semdegac, daviTma daikava hereTi da kaxeTi. xelisuflebis centralizaciisTvis udidesi mniSvneloba hqonda eklesiis adgils da mis mdgomareobas saxelmwifoSi. meaTe-meTerTmete saukuneebSi qarTul eklesiaSi gaZlierda feodaluri aristokratiis gavlena, rasac gansakuTrebiT Seuwyo xeli am droisaTvis aq sabolood fesvgamdgarma memkvidreobiTma wesma, romlis ZaliT umaRles saeklesio TanamdebobaTa dakaveba mxolod maRali wodebis warmomadgenels SeeZlo. imunitetmopovebul da gaZlierebul eklesias ukve aRar awyobda Zlieri saero xelisufali. saxelmwifo cdilobda eklesia Tavis mokavSired SeenarCunebina. iseve, rogorc saero feodalebSi, eklesiaSic saxelmwifo xelisuflebas hyavda Tavisi momxrenic da mowinaaRmdegenic. daviTma Tavisi momxreebis mxardaWeriT SeZlo im didi RonisZiebis gatareba, romelic ruis-urbnisis saeklesio krebam ganaxorciela. daviTis momxreni unda yofiliyvnen giorgi Wyondideli, arsen beri - daviTis moZRvari, kaTalikosi da sxva saeklesio moRvaweni. calkeul sasuliero pirTa garda, mefis politikis mxardamWerad zogi eklesia-monasteric gamodioda. N3(22) maisi-ivnisi 2009 daviTis istorikosis gadmocemiT, „wmindani eklesiani, saxlni RmrTisani, quab avazakTa qmnil iyvnes“. yovelgvari uwesoba eklesiebidan modioda, „romelni nacvlad sjulTa saRmrToTa urjulebasa awurTides maT queSeTa yovelTa“. am ubedurebis umTavresi mizezi istorikosis azriT iyo is, rom „uRirsTa da uwesoTa mamulobiT ufro, vidre RirsebiT daepyrnes ufrosni saepiskoposoni, viTarca avazakTa, da maTnive msgavsni xucesni da qorepiskoposni daedginnes“. 1103 wels daviT aRmaSenebelma sagangebod Catarebuli didi samzadisis Semdeg ruisurbnisis saeklesio kreba moiwvia, romlis mizani iyo eklesiaSi mokalaTebuli, mefis mowinaaRmdege dasis gandevna da umaRles saeklesio Tanamdebobebze mefis centraluri politikis momxreTa daniSvna-aRzeveba. am mniSvnelovani saqmis momzadebisas, daviTs mxarSi udgnen giorgi mwignobarTuxucesi, romelsac krebis „Zeglis aRwera“ krebis „Tvals“ uwodebs, iovane kaTaliskosi, imave dokumentiT daxasiaTebulia, rogorc „yovlad Rirsi mTavarepiskoposi, kaTalikosi da yovlisa saqarTvelosa didi mamaTmTavari“, wminda beri da sulieri mama evstrati, arsen beri da simravle „mamaTa, mRvdelmTavarTa, mRvdelTa da monazonTa“. ruis-urbnisis krebis dadgenilebiT eklesiidan gandevnil iqnen araRirsebisamebr aRzevebuli mRvdelmsaxurebi da maT magier Rirseuli da mefis xelisuflebis momxre pirebi dainiSnen. daviTis istorikosi maRal Sefasebas aZlevs ruis-urbnisis saeklesio krebas da mis dadgenilebas: „Zegli Suenieri WeSmaritisa sarwmunoebisa aRweres, mimdgomi da mowame wmidaTa aTormetTa krebaTa“. istorikosi aRniSnavs, rom Zneli iyo uRirs mRvdelmTavrebTan brZola, radgan isini „iyvnen kacni mTavarTa da warCinebulTa Svilni“, magram „uRirsad gamoCinebulni gankueTnes da SeaCuennes, gardamosTxines saydarTagan“. Wyondidis episkoposi Tavisi mdgomareobiT mefis politikas emxroboda. igi yvelaze warCinebuli iyo dasavleT saqarTvelos episkoposTa Soris. mwignobarTuxucess da Wyondidel episkoposs xeli miuwvdebodaT saeklesio saqmeebze. swored amitom, ruisurbnisis krebis Semdeg daviT aRmaSenebelma es ori „xeli“ gaaerTiana da Seqmna mwignobarTuxucesWyondidelis instituti. niSandoblivia, rom erTiani qarTuli qarTuli feodaluri monarqiis arsebobis manZilze es „xeli“ TiTqmis ucvlelad ganagrZobda arsebobas da daviT meoTxis mier gatarebuli RonisZieba, iSviaTi gamonaklisis garda, TiTqmis ar darRveula. esec, Tavis mxriv, mowmobs am reorganizaciis droulobasa da saWiroebaze. pirveli mwignobarTuxuces-Wyondideli giorgi mwignobarTuxucesi gaxda. amrigad, daviTis RonisZiebaTa Sedegad, eklesia mefis centraluri xelisuflebis kontrols daeqvemdebara. „kualad monasterni da saepiskoposoni da yovelni eklesiani wessa da rigsa locvisasa da yovlisa saeklesio gangebisasa darbazis kariT miiRebdian, viTarc kanonsa ucTomelsa, yovlad Sueniersa da dawyobilsa, keTilwesierebasa da locvisa da marxvisasa“. amave dros sasuliero pirebi saxelmwifos uzenaesi organoebis saqmianobaSi monawileobdnen, magaliTad kaTalikosi, monasterTa winamZRvari da sxva maRali sasuliero pirebi samefo darbazsac eswrebodnen. saqarTveloSi daviT aRmaSeneblamde sasamarTlo saqmes mefe awarmoebda, umaRles sasamarTloSi Setanili yvela saqme mefes unda gaerCia. qarTuli saxelmwifos Seqmnis adreul etapze sasamarTlos warmoebis aseTi wesi, Cans misaRebi iyo, magram saxelmwifos mmarTvelobis aparatis garTulebasa da rac mTavaria, centraluri xelisuflebis gaZlierebis da amasTan dakavSirebiT mefis uSualo gansagebelTa gamravlebis Semdeg, sasamarTlos warmoebis tradiciuli wesi veRar amarTlebda. umaRlesi saapelacio sasamarTlo „saajo kari“ iyo. daviTma “saajo karSi” sami mosamarTle dasva: mwignobarTuxucesi (ufrosi) da sawolisa da zardaxnis mwignobarni. es sameuli awarmoebda sasamarTloSi Semosul saqmeTa gamoZiebas da maTi saSualebiT moCivarni „miiRebdes kurnebasa“. saxelmwifo mmarTvelobis mowesrigebisa da xelisuflebis centralizaciis TvalsazrisiT, daviT meoTxis mier gatarebul RonisZiebaTa Soris mniSvnelovani adgili uWiravs e.w. mstovarTa institutis Seqmnas. istorikosi mogviTxrobs, Tu rogor iyo mefe informirebuli yovelive imis Sesaxeb, rac mis saxelmwifoSi xdeboda. mefem icoda ra xdeboda laSqarSi, monastrebSi, did feodalTa saxlebSi. ase kargad awyobili sameTvalyureo aparati sagrZnoblad zRudavda mefisa da saxelmwifos winaaRmdeg mimarTul SeTqmulebaTa SesaZleblobebs. mefe droulad axerxebda mis winaaRmdeg mimarTul RonisZiebaTa likvidacias. istorikosi niSandoblivad acxadebs: „mravalni ganpatiJebulnca iyvnes da mxilebul eseviTarTaTvis. amisTvisca ver odes vin ganizraxa Ralati raiTurTiT dReTa misTa, aramed iyo yovelTagan sakrZalav da sarido“. sameTvalyureo aparati rom daviTis Seqmnlia, es Cans misi istorikosis Cvenebidan. mas Semdeg, rac igi aRniSnavs daviTis mier yovelives codnas, dasZens “nu amas eZieb, mkiTxvelo, Tu viTar iqmneboda ese, aramed amas scnobdi, Tu ra sargebeli povis amaT mier”. istorikosi amarTlebs am RonisZiebebs maTive Sedegebis mixedviT da dasZens: „didni saqmeni da friad saswrafoni warmarTa amiT, da mravalTa keTilTa mizez iqmna ese: pirvelad orgulebasa da zakuasa, da Ralatsa rasame veravin didTa anu mcireTagani ikadrebda mogonebadca, ara Tu Tqmad visda, arca Tu meuRlesa da cxedreulsa Tuissa Tana, anu moyuassa Tuissa, gina yrmaTa TuisTa Tana, vinaTgan ese mtkiced uwyoda yovelman kacman, romel piriTaRmosvlasave Tana sityuisasa sacnaur qmnil ars ueWvelad winaSe mefisa“. savaraudoa, rom sameTvalyureo aparati qveynis gareTac moqmedebda da xels uwyobda daviTis informirebas misi mezoblebisa da mtrebis saqmianobisa da mdgomareobis Sesaxeb. es sameTvalyureo aparati Sinagan saqmeTa uwyebaSi Sedioda, romelsac saTaveSi mandaturTuxucesi edga. saqarTvelos mefis mier kaxeT-hereTis dapyroba uyuradRebod ar dautovebiaT mezobel mahmadian mflobelebs da ganZis aTabagis meTaveobiT mis winaaRmdeg aRsdga „sultnisa igi uricxoni spani, aTabagi ganZisa da umravlesi kaxTa da queyanisa eri“. brZola gaimarTa erwuxs 1104-1105 wlebSi da daviTma Zlevamosili gamarjveba moipova Tavis mowinaaRmdegeebze, ris Semdeg man „TviTmpyrobelobiT daipyra hereTi da kaxeTi, nebierad aRixuna cixeni da simagreni maTni“. (gagrZeleba Semdeg nomerSi) momzadebulia telekompania „saqarTvelos” proeqt „mTavarsardlis” literaturuli scenaris mixedviT avtori levan umikaSvili 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli religia sulTmofenoba „erTi da erTaderTia suliwminda,nugeSinismcemeli. da rogorc erTia mama RmerTi da ar arsebobs meore, da rogorc erTia mxolodSobili Ze da sityva RvTisa da ar hyavs Zma, aseve erTia suliwminda. ar arsebobs meore misi Tanaswori suli. igi aris saRvTo da gamoucnobi. aris cocxali, gonieri, yovelTvis da yovelgan myofi mamasTan da ZesTan erTad. ar aris an erTi qmedeba, an erTi amosunTqva, an erTi qadageba mamisa an Zisa, romelic ganifanteba haerSi, aramed erTi saxe, erTi piri, calke arseba. is TviTon metyvelebs, moqmedebs da wmindahyofs. is naTelmosavs marTalTa sulebs, winaswarmetyvelebsa da mociqulebs.“ wm. kirile ierusalimeli suliwminda aris erTarsi, wminda da ganuyofeli samebis mesame piri anu mesame ipostasi. igi marad mamisagan gamodis da qveynad Zis mier igzavneba. suliwminda WeSmariti RmerTia, romelsac iseTive buneba aqvs, rogoric mama RmerTs, romlisganac gamodis da RirsebiT utoldeba mamasa da Zes. suliwmindas mamisa da Zis yvela RvTaebrivi Tviseba gaaCnia, garda piradi Tvisebisa. mama RmerTis piradi Tvisebaa uSobeloba, Zisa - Sobiloba da suliwmindisa gamomavloba. qristianuli eklesia suliwmindis gansakuTrebuli moqmedebis sferos warmoadgens. misi monawileobis gareSe madlis gadmosvla ar aResruleba. sulTmofenobis dRidan suliwminda uxilavad imyofeba eklesiaSi da eklesiac suliwmindiTaa cocxali. saidan modis sulTmofenoba da ras niSnavs igi? aRdgomidan meormoce dRes galileidan ierusalimSi dabrunebuli qristes mowafeebi erT saxlSi iyvnen Sekrebilni, uecrad maT macxovari gamoecxadaT, romelmac aRuTqva, rom male mouvlenda suliwmindas da ierusalims ar gaSorebodnen. Semdeg isini beTaniis mimarTulebiT eleonis mTaze waiyvana, akurTxa Sekrebilni da TandaTan daSorda maT. Ze RvTisa cad amaRlda da nel-nela gauCinarda. es iyo amaRleba. mowafeebi sixaruliT dabrundnen ierusalimSi da suliwmindis molodinSi dReebs ganuwyvetliv locvaSi atarebdnen. amaRlebidan N3(22) maisi-ivnisi 2009 meaTe anu aRdgomidan 50-e dRes ierusalimSi, sionur saxlSi erTad Sekrebil mowafeebs cidan qarTuli ucnauri xmauri moesmaT, romelmac male mTeli saxli moicva. ramdenime wuTSi cecxlis ali gaCnda igi calkeul enebad gaiyo da qristes TiToeuli mowafis Tavs zemoT gaCerda. isini Sescqerodnen erTmaneTis TavebTan mocimcime cecxlovan gvirgvinebs da grZnobdnen, rom maTze suliwminda gadmodioda. cecxlis saxiT suliwmindis gadmosvlisas saRvTo ZaliT aRivsnen mociqulebi. suliwmindis gardamosvla cecxlis enebis saxiT mianiSnebda im Zalaze, romelic miecaT mociqulebs, raTa qristes moZRvreba mTel dedamiwaze eqadagaT. mociqulebi locviT, marxviT da didi moRvaweobiT elodnen am dRes, romlis ZaliTac sxvadasxva enebze ametyveldebodnen. qristes mowafeebi raki suliwmindis madliT aRivsnen, uSiSrad gamovidnen xalxis winaSe da sxvadasxva enaze daiwyes qadageba. im dRes ierusalimSi myof yvela adamians esmoda Tavis enaze warmoTqmuli saxareba. petre mociqulma ki iq myofebs mouwoda, codvaTa mosateveblad qristes saxeliT monaTluliyvnen raTa suliwmindis madli mieRoT. im dRes mravali adamiani moinaTla da SeuerTda qristes mowafeebs. ase iSva samociqulo eklesia suliwmindis mier. mxolod suliwmindam, misma madlma mianiWa mociqulebsa da dedaeklesias is uZleveli Zala, romliTac ganaTebulia mTeli qveyana. sulTmofenobis Semdeg suliwminda ganuSoreblad imyofeba eklesiaSi da misi madli ganuwyvetliv aRasrulebs yvela saidumlos. is dRe, roca mociqulebze suliwminda gardamovida, wminda samociqulo eklesiis daarsebis dRed iTvleba dedamiwaze. Cven vdResaswaulobT suliwmindis gardamosvlas da SevTxovT ufals, rom suliwminda Cvenc gviZRodes am qveynad. „guli wminda dahbade Cem Tana, RmerTo, da suli wrfeli ganmiaxle guamsa Cemsa“, daviT mefis es sityvebi mianiSnebs imas, rom yovel adamianze gadmova suli wmindis madli, Tuki TviTon mzad iqneba amisTvis. xolo is, vinc ufals gulis kars ar gauRebs, ver SeZlebs SeigrZnos madli suliwmindisa. sulTmofenobas aResruleba sazeimo wirva yvela eklesiaSi, marTlmadidebeli qristianebi taZars vardebiTa da sxvadasxva yvavilebiT rTaven, es simbolurad mianiSnebs im madlze, romelsac Cven sulTmofenobis Sedegad viRebT. gilocavT yvelas am lamaz dResaswauls da vadidebdeT erTad mamasa da Zesa da wmindasa sulsa aw da maradis da ukuniTi ukunisamde. ekaterine cirikaSvili ef 12.05 wminda mociquli wodebuli andria pirvel- 14.05 wminda keTilmsaxuri Tamar mefe (1213) 05.06 Rirsi damiane, demetreyofili xar venaxis” mTqmeli (1157) 21.06 wminda mowame Tevdore mRvdeli (kvelTeli)rwmenis, mefisa da samSoblosaTvis Tavdadebuli (1609) 22.06 Rirsi mama ioane SavTel-gaenaTeli (XIII) 26.06 wminda anTimoz iverieli (1716) 29.06 wminda mama qaixosro qarTveli (1612) 30.06 wminda mowame axalcixeli (1127) 20.05 Rirsi ioane zedazneli da misi Tormeti mowafe: abibos nekreseli, anton martyofeli, daviT garejeli, zenon iyalToeli, Tadeoz stefanwmindeli, ise wilkneli, ioseb alaverdeli, isidore samTavneli, miqael ulumboeli, piros breTeli, stefane xirseli da Sio mRvimeli (VI) 26.05 Rirsi eqvTime aToneli (1028) 01.06 wminda mociqulTa sworis Semosvla saqarTveloSi (323) 10 ninos Salva „Sen mTavari, 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli pozicia Der georgische Bumerang Ich glaube, es herrscht in Rußland eine Art Selbstbetrug vor, was die eigene Rolle im Kaukasus betrifft. Und dieser Selbstbetrug beruht auf einem Mangel an historischem Bewußtsein. Der russische Philosoph Rosanow sagte einmal: \“Wenn man an einem Sonntag sieht, wie ein Vater mit seinem Sohn über den Roten Platz schreitet und ihm dabei von der Geschichte seines russischen Vaterlandes erzählt, kann man sich sicher sein, daß es sich dabei um einen Deutschen handelt...\“ Auch Dostojewski beklagte, Rußland mangele es an einer heiligen Überlieferung, an Geschichtsbewußtsein... Was die russische Rolle im Kaukasus anbelangt, herrscht in Rußland der Glaube vor, man sei mit dem Vertrag von Georgiewsk den bedrohten Christen des Kaukasus zu Hilfe geeilt. Diese Undankbaren hätten sich dann aber von Rußland abgewandt. Tatsächlich jedoch eilte Rußland Georgien nach dem Vertrag von 1783 keineswegs zu Hilfe. Die Georgier brachen in blindem Vertrauen auf Rußland mit den muslimischen Flankenmächten. 1795 verwüstete daraufhin der Kadscharenkhan Tiflis, ohne daß Rußland die vereinbarten Truppen geschickt hätte. Nach der Verwüstung half man nicht beim Wiederaufbau, im Gegenteil, man annektierte 1801 Georgien, deportierte das georgische Königshaus nach Rußland und beseitigte die uralte autokephale georgische Kirche. Sie wurde in die russische eingegliedert, das Georgische in Gottesdienst, Predigt und Unterricht an den Priesterseminaren verboten, uralte Fresken überpinselt (Muslime dagegen hatten diesen immer nur die Augen ausgekratzt) und das Land immer mehr russifiziert. Raub von Ikonen und Kirchenschätzen durch Vertreter Rußlands waren alltäglich. Diese Dinge lassen sich gut bei N.N.Durnovo nachlesen, der vor einem Jahrhundert diesen Mißbrauch anklagte. Oder bei Gribojedow. Was die Abchasen angeht, so wollte Rußland im XIX. Jh. nach einem Aufstand sämtliche Abchasen in die Türkei deportieren. Der georgische Bischof von Suchumi N3(22) maisi-ivnisi 2009 rettete die Abchasen, indem er bei der russischen Verwaltung für sie eintrat. Abchasien und Samatschablo (das Land des Fürsten Matschabeli um Zchinwali) gehören nicht seit Sowjetzeiten und auch nicht seit dem Mittelalter, sondern bereits seit der Antike zu Georgien. Davon legen Toponymie, antike Schriftsteller und Chroniken ein Zeugnis ab. Bis Rußland im Kaukasus erschien, lebten Georgier, Osseten und Abchasen in einer fruchtbaren Symbiose. Beispielsweise war Tamar, die Lichtgestalt des georgischen Mittelalters, mit einem ossetischen Prinzen vermählt. Heeresdienste von Osseten, Abchasen und anderen Kaukasusvölkern unter georgischem Banner waren über Jahrhunderte eine Selbstverständlichkeit. Die jetzigen Zwistigkeiten sind eine Folge des imperialen Divide et impera. Als Gorbatschow den neuen Unionsvertrag ausgearbeitet hatte und der georgische Präsident ihn nicht unterzeichnen wollte, drohte Gorbatschow, im Falle der Verweigerung würden von Georgien nur noch Tiflis und Kutaisi bleiben - in etwa die Situation, in welcher sich Georgien heute befindet. Ich wünschte mir sehr, man würde sich in Rußland einmal mit diesen Dingen aufrichtig auseinandersetzen. Das wäre der Anfang für ein gutes georgisch-russisches Verhältnis. Bisher haben alle Dinge, die Georgien durch Rußland erlitt, nach einiger Zeit Rußland heimgesucht: Das Imperium verfolgte die georgische Kirche - und die russische Kirche wurde verfolgt. Das Imperium beseitigte das georgische Königshaus - und Rußland verlor seine Dynastie. Wenn Rußland heute Georgien zergliedert, so ist das der Anfang des Zerfalls von Rußland selbst. Ich mache keine Witze. Beten Sie dafür, daß Georgien einig und stark ersteht - wenn Ihnen Rußland teuer ist... Philipp Ammon 11 qarTuli suliskveTeba ucvlelia amjerad Cveni stumaria mevioline mamuka faresiSvili, romelic 1993 wlidan SeuerTda ingolStadtis qarTul kamerul orkestrs. aRsaniSnavia, rom axalgazrda musikosma warmatebiT auwyo fexi orkestris moTxovnilebebsa da guliscemas. _ mamuka, nostalgiuri wlebidan ras gaixsenebdi? _ davibade TbilisSi. mama, merab faresiSvili momRerali gaxldaT. garkveuli wlebis manZilze igi Tbilisis saopero scenaze mReroda. Semdeg sxvadasxva musikaluri skolebis direqtorad muSaobda. deda, lamara sanaZe pedagogi iyo. albaT, rogorc yvela bavSvi mec ZaliT Semiyvanes musikalur saswavlebelSi da dedaCemis gamudmebuli kontrolisa da momTxovnelobis wyalobiT Semdgom ukve seriozulad daviwye fiqri musikosobaze. musikaluri teqnikumis damTavrebis Semdeg swavla konservatoriaSi gavagrZele profesor samson gonaSvilis xelmZRvanelobiT. jarSi msaxurobisas viyavi jaris simRerisa da cekvis ansamblis wevri. SeiZleba iTqvas iq didi praqtika gaviare. bevrs vmogzaurobdiT da Sesabamisad programaSi im qveynebis musikaluri repertuari Sedioda, sadac vmarTavdiT gastrolebs. TbilisSi dabrunebis Semdeg SesaZlebloba momeca gamefarToebina muSaobis asparezi. am periodSi viyavi sxvadasxva cnobili musikaluri ansamblebis TanamSromeli. 1992-93 wlebSi gavxdi saqarTvelos saxelmwifo kvartetis wevri. am movlenam Cems cxovrebaSi didi kvali datova. kvartetSi me bevri ram viswavle. aseTive mniSvnelovani faqti iyo CemTvis ingolStadtis qarTul kamerul orkestrSi mosvla. am droidan Cven saqarTvelos elCebi gavxdiT ara mxolod gastrolebis dros scenaze gamosvlebisas, aramed ukve ucxo qveyanaSi Cveni cxovrebis wesiTa da kulturuli faseulobebiT. 12 mamuka faresiSvili _ namdvilad, udaoa is faqti, rom saqarTvelodan ucxoeTSi sagastrolod Camosuli kulturuli koleqtivebi triumfaluri warmatebis momswreni xdebian, rac yvela CvenTaganis siamayis wyarocaa. Tumca, Tqveni orkestris SemTxveveSi saqme sakmaod orginalur movlenasTan gvaqvs. aTwleulebis manZilze Tqven saqarTvelos saxeliT dgexarT rogorc scenaze, aseve kulisebSi... _ TavisTavad, orkestris popularoba misma maRalma profesionalurma donem ganapiroba. amdeni wlis Semdegac misdami interesi erTi wuTiTac ar Senelebula. yovelwliurad axali programiT icvleba Cveni repertuari da Cvens gverdiT kvlav perspeqtiuli diriJorxelmZRvanelebi dganan. Tumca, scenis iqiT Cveni yoveldRiuroba iSleba, Tavisi problemebiTa Tu warmatebebiT. ingolStadtSi meuRliTa da 2 vaJiSviliT Camovedi. mesame biWi aq SegveZina. Tavidan problemebis simravlem mafiqrebina, rom 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli amdenis atana SeuZlebelia. sabednierod, keTili adamianebis daxmarebiT Cven SevZeliT ucxo sazogadoebaSi integrireba. rom ara Cveni mezoblebi col-qmari hilde da ervin vartenfelzerebi ar vici rogor warimarTeboda Cemi ojaxis saqme. am adamianebma gagvancvifra TavianTi sikeTiT, yuradRebiT. samwuxarod, dRes isini cocxlebi ar arian, magram Cven maT qveyanaSi maT mier didi siyvaruliTa da sikeTiT dagebul gzas mivuyvebiT. _ mamuka, amasobaSi vaJiSvilebic dagivaJkacdnen. isini aq gaizardnen. ra akavSirebT maT samSoblosTan? Cemi ojaxi yovelTvis imiT amayobda, rom Cveni winapari, xvTiso faresiSvili erT-erTi mebrZoli iyo im 300 aragvelidan, romelTa saxelic ukvdavia. amitom, sadac ar unda viyoT ojaxuri tradiciebi grZeldeba da suliskveTeba ucvlelia. merabi, Cemi ufrosi vaJiSvili skolis damTavrebis Semdeg saqarTveloSi gaemgzavra da qarTul-germanul kolejSi gaagrZela swavla. marTalia, iq arc Tu ise didi xani darCa, magram am xnis manZilze didi mondomebiT swavlobda qarTul literaturas. amJamad igi kompiuterul informatikas swavlobs. musikisadmi interesi merabma SedarebiT gvian gamoamJRavna, magram Zalian intensiurad. giorgi ki Tavidanve musikas mihyva. igi araerTxel gamxdara sxvadasxva musikaluri konkursebis lauriati. dRes giorgi miunxenis umaRlesi musikaluri saswavleblis studentia da violinos eufleba. levani skolis moswavlea. musika masac ainteresebs. ukravs fortepianosa da violinoze. levanic xSirad iRebs monawileobas musikalur konkursebSi. faresiSvilebis ojaxi N3(22) maisi-ivnisi 2009 _ Tqveni meuRle, qeTevan gujabiZe, Cveni Jurnalis stumaricaa xolme. igi agvistos dReebSic Semoexmiana redaqcias da Tavisi leqsiT samSoblos damcvel jariskacTa rigebSi Cadga. _ qeTevani profesiiT musikosia. Cven Tanakurselebi viyaviT. igi leqsebsac siamovnebiT wers. TbilisSi leqsebis patara krebulic gamouSva. Tumca, misi ZiriTadi saqmianoba isev mis profesiasTan aris dakavSirebuli da adgilobriv musikalur skolaSi bavSvebis musikaluri aRzrdiTaa dakavebuli. _ mamuka, kuriozebi Tu gaxsendeba? _ erTxel Cemi patara biWi waviyvane cirkSi. jambazi dols ubraxunebda. uceb man moindoma arenaze gamoveyvane da is gamemeorebina, rasac daukravda. levanim Zalian mTxova gavsuliyavi da oxunjobaSi avyolodi jambazs, Torem namdvilad ar vapirebdi iq ovaciebis gamarTvas. pirvelad marTlac avyevi mas, magram mere sicili rom daiwyo, mase ar unda meTqi vifiqre da Sevubere Cemeburad. Zneli gadmosacemia is, rac uceb iq datrialda, xalxma atexa taSis dakvra, jambazma gakvirvebisagan Tvalebi aceca, aRar icoda ra eqna. levani icinoda da gaiZaxoda: sawyali jambazi, ra icoda musikoss rom gadaekidao. saerTod, litavrebze Cemi dakvra kuriozebTan aris dakavSirebuli. erTxelac wuTi-wuTze koncerti unda dawyebuliyo da litavristi sacobSi iyo moxvedrili. mis magivrad maSin sruliad moumzadeblad me momiwia gamosvla da mas Semdeg ufro Tamamad Sevyureb am instruments. _ xelovnebis kidev romeli dargi gizidavs? _ mxatvroba. _ xatav? _ ara. _ adgili saqarTveloSi, romelic SenTvis gamorCeulad mimzidvelia. _ daTovlili mTebi, mTiuleTi. is adgilebi, sadac bavSvobaSi mirbenia... _ germaniaSi? _ bavariuli soflebi. kidev ditramscelis tyeebi momwons, borjomis xeobas magonebs. am adgilebSi yovelwliurad gvpatiJebs Cveni megobari, saqarTveloze Seyvarebuli adamiani beno lixtenegeri. _ gantvirTvaSi ra gexmareba? _ megobrebTan sufraze yofna. mTiuluri xinklis keTebac ar mezareba da ludTan erTad molxenac. nino cxomeliZe-deperSmidti 13 qarTuli ,,oqros kentavri“ saqarTveloSi nino injia yovelwliuri liTografiuli namuSevrebis konkursi ,,oqros kentavri“ ukve kargad fesvgadgmuli tradiciaa miunxenis xelovanebis saxlSi. masSi yovelwliurad sxvadasxva qveynis samxatvro akademiis studentebi iReben monawileobas. wels konkursSi sami qarTveli studenti: nino injia, mariam guguSvili da Tamar nadareiSvili iRebdnen monawileobas. Tvrameti qveynidan Camotanil 65 namuSevars, 10 kaciani Jiuri afasebda. namuSevrebis done maTive TqmiT wels gansakuTrebiT maRali iyo da arCevanis gakeTebac, Sesabamisad, ioli ar yofila. adgilebi sabolood ase gadanawilda: ori mesame, erTi meore da erTi pirveli adgili. garda amisa saukeTeso aTeulic dasaxelda. saukeTeso aTeulSi Tamari moxvda, erT-erTi mesame adgili mariam guguSvils ergo. pirveli adgili, prizi ,,oqros kentavri“ da jildo 10.000 evros odenobiT qarTvelma konkursantma nino injiam daisakuTra. amiT Tbilisis samxatvro akademiis studentebma kidev erTxel saqarTvelos saxeli mis sazRvrebs gareT saamayod gaitanes. Sexvedra pirveli da mesame adgilis mflobelebTan miunxenSi Sedga: _ pirvel rigSi minda mogilocoT orives warmateba da gkiTxoT, rogor moxda Tqveni sakonkurso SerCeva? nino: am Temaze saubari, albaT, profesor klaus hipisadmi madlobis moxdiT unda daviwyoT. misi iniciativiT da xelSewyobiT ukve didi xania akademiis studentebi germaniaSi xSirad Camodian, msgavs konkursebSi monawileobis misaRebad da mis saxelosnoSi samuSaod. ,,oqros kentavrisaTvis“ SerCevac misi iniciativiT moxda. akademiis yvela studentma waradgina sakuTari namuSevari. namuSevrebis SerCevaSi monawileobas Cveni leqtorebi da batoni klaus hipi iRebdnen. maTve gadawyvites, rom Cven samis namuSevrebi wamoeRoT germaniaSi. _ samive liTografiaSi muSaobT, magram sxvadasxva saxelosnoSi, raa am saxelosnoebs Soris gansxvaveba? nino: grafikaa yvela, magram iyofa samad: plakati, dazguri da ilustracia. plakatic SeiZleba gakeTdes liTografiaSi, ilustraciac 14 da dazguri namuSevari, albaT, yvelaze metad. ise moxda rom, samives warmomadgeneli movxvdiT am konkursSi. _ Tqveni SefasebiT, rogori iyo konkursi Tavisi sirTuliT? sxva qveynebidan Camotanil namuSevrebze ras ityodiT? nino: Cven vTvlidiT, rom Cveni namuSevrebi kargi donis iyo. rogorc aRmoCnda, iyo kidec. magram aq rom CamovediT da aqauri naxatebi vnaxeT, TiTqos gamarjvebis imedi aRarc gvqonda. aq Zalian kargi naxatebi dagvxvda. organizatorebmac gviTxres, rom Zalian rTuli iyo arCevanis gakeTeba, radgan yvela namuSevari Zalian maRali donis iyo. _ yvelaferi amis fonze, ramdenac moulodneli iyo es warmateba TqvenTvis? nino: Zalian didi siurprizi iyo. aravin eloda, rom erTi qveynis warmomadgenlebidan erTi pirvel adgilze gavidoda, meore sameulSi da mesame aTeulSi. sul Tavidan yvela qveynis studenti gamoiZaxes da konkursSi monawileobis sertifikatebi gadasces. 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli maT yvelas leqtorebi axldaT Tan. marto Cven viyaviT maswavleblebis gareSe Camosulebi da sertifikatebis asaRebadac marto gavediT. cota arasasiamovno iyo. es yvelaferi dadebiTad iman Secvala, rom batonma hipma sigelebi TviTon gadmogvca da qarTulad mogviloca. amis Semdeg qarTulad warmoTqva sityva. Cven inglisurad da germanulad velaparakebodiT is qarTulad gvpasuxoboda. uceb movlenebis epicentri gavxdiT. amis mere aRar gvigrZvnia marto yofna. konkursi rom daiwyo jer mariami gamoacxades mesame adgilze, sixaruliT aRar vicodiT ra gveqna. mere ukve me da Tamari vfiqrobdiT, rom Cven aRar gavidodiT pirvel adgilebze. meore adgili rom gamoacxades ukve mivdiodiT, uceb Tqves rom es prizic saqarTveloSi midiso da Cemi saxeli gamoacxades, ar maxsovs skamidan scenaze rogor gadavinacvle. amas klaus hipis da gabriela habsburgis SeZaxilebi moyva qarTulad: ,,saqarTvelos gaumarjoso” xalxi gaocebuli gviyurebda, ver xvdebodnen ra xdeboda. Cvenc Zalian davibeniT. klaus hipi gamarjvebul qarTvelebs ajildovebs _ baton hips yovelwliurad Camohyavs qarTveli studentebi samxatvro akademiidan, Tqven aqamdec Tu yofilxarT, msgavsi programiT germaniaSi? nino: akademiaSi gvqonda baton hipTan aqamdec Sexeba. xSirad dagvixatavs misTvis. Cveni namuSevrebic aqvs nayidi. magram Cven aqamde ar movxvedrilvarT im studentebis ricxvSi, vinc mas germaniaSi Tavis saxelosnoSi Camohyavda xolme. _ mariam Sens emociebze momiyevi. SenTvis ras niSnavda es gamarjveba? miTumeTes rom pirveli Sen dagasaxeles mTel konkursSi gamarjvebulad. mariami: namdvilad ar velodebodi. saswauli iyo. jer kidev ar mjera. rom gamoacxades jer N3(22) maisi-ivnisi 2009 saqarTvelo da mere Cemi saxeli da gvari SokSi Cavvardi, ver movdiodi azrze. _ SeiZleba aqtualuri magaliTidan davaksvnaT, rom saqarTveloSi ufro kargi Teoriuli codnis da praktikuli gamocdilebis miReba SeiZleba Tqvens specialobaSi vidre sxva qveynebSi? nino: mxatvruli done marTla Zalian kargia saqarTveloSi. aseve gvyavs Zalian maRali donis pedagogebi, rogoricaa Cemi saxelosnos xelmZRvaneli. gogi wereTeli yvelaferi rac vici, man maswavla. vTvli, rom man kargi gemovneba Camomiyaliba. akademiaSi zogadad Zalian maRali donea. ermaneTisagan rac Zalian gangvasxvavebs aris is, rom germanelebs calcalke saxelosnoebi aqvT da viwro specialobaSi Zalian Zlierebi arian. eseni erTi xaziT midian, Cven saerTo ganaTleba gvaqvs. aq vinc liTografiaSi muSaobs, liTografiaSia Zalian Zlieri. Cven TiTqos yvelaferSi erTnairad varT gamowvrTvnilebi. amaTi akademia rom dagvaTvalierebines gaocebulebi davrCiT iseTi teqnologiebi aqvT. xelis teqnika da Sesruleba aqvT umaRlesi donis. magram es ar niSnavs, rom yvela naxati mogewoneba. CvenTan piriqiTaa. pirveli kurselebi araCveulebrivad xataven. magram Semdeg yvelas ara aqvs SesaZlebloba, rom magistraturaSi gaagrZelos swavla, 4 weli ki Zalian cotaa imisTvis rom xelovnad Camoyalibde. Zalian bevria finansebeze damokidebuli. mariami: am konteqstSi mec aucileblad unda avRniSno Cemi leqtori Tamaz varvariZe da ninos daveTanxmo zemoT naTqvamSi. _ samomavlo gegmebze momiyeviT. nino (magistraturis studenti): vapireb swavlis sazRvargareT gagrZelebas, ar vici es germania iqneba Tu sxva romelime evropuli qveyana. mariami (meore kursis studenti): me jer akademia minda davamTavro, mere magistratura. meti jer ar vici, vnaxoT manmade ra iqneba. SeiZleba mere mec vifiqro sazRvargareT swavlis gagrZelebaze. _ am konkursSi monawileobac Tu aris winapiroba sazRvargareT swavlis dafinansebis mopovebisTvis? an gamoCdnen Tu ara konkursis Semdeg Seni am saqmeSi daxmarebis msurvelebi? nino: ki iyo aseTi SemoTavazeba konkursis organizatorebisgan, rom Tu davapireb sazRvargareT swavlas isini aucileblad damexmarebian. _ aqamde Tu migiRiaT sxva konkursebSi monawileoba? 15 qarTuli nino: me ukve maqvs ramodenime konkursSi monawileoba miRebuli. magram yvelaze seriozuli maT Soris es konkursi iyo. espaneTSi mqonda Cemi namuSevari gagzavnili, iq mxolod finalSi gavedi. iqac Zalian didi Soki iyo, sadRac 600-mde mxatvari iRebda mTeli msofliodan 6 gamarjvebuli iyo da aTi finalisti da finalistebSi gavedi. stambulSic vmonawileobdi, iqidan mxolod katalogi gamomigzavnes. mariami: es Cemi pirveli konkursia. _ da pirdapir mesame adgiliT daiwye ara? nino rames gansakuTrebuls miawer Sens warmatebas? nino: rogorc vTqvi, Zalian bevrs akademias da Cems leqtorebs. albaT, imasac rom Zalian Sromismoyvare var. bevrs vmuSaob sakuTar Tavze. bavSobidan Zalian bevrs vxatavdi. Tavidan seriozulad ar aRmiqvamdnen da Cemi Zmis megobrebi cotas xumrobdnen xolme kidec Cemze. axla meubnebian - Turme marTla xatavdi da Cven ver vxvdebodiTo. kidev erTi privilegia maqvs, orive xeliT vxatav. ufro sworad, erTiT xatav meoreTi vSli. Cemi megobrebi sul magas ambobdnen, Sen ori xeliT muSaob da igive saqme Cven erTi xeliT unda vakeToT, amitom gamogdis Sen ukeTo. _ sazRvargareT apireb swavlis gagrZelebas, ras niSnavs es saqarTvelosTvis, warmatebuli da ufro kargad ganaTlebuli xelovanis yolas Tu mis dakargvas? nino: swavlas aucileblad gavagrZeleb sazRvargareT, magram arsad darCenas ar vapireb. aucileblad davbrundebi saqarTveloSi, rom Cemi aq miRebuli gamocdileba mas movaxmaro. _ risi swavla an gakeTeba SeiZleba sazRvargareT iseTis, rasac saqarTveloSi ver gaakeTeb da iswavli? anu ratom gindaT sazRvargareT swavla aucileblad? nino: teqnikurad aq ufro daxvewilebi arian, vidre CvenTan. amiT imis Tqma ar minda, rom Cven amis unari ar gvaqvs. aq ubralod meti saSualebaa am TvalsazrisiT, Torem darwmunebuli var amis gakeTeba saqarTveloSi, albaT, bevrad ukeTesadac SeiZleba. Tu rames Rirebuls akeTeb yvelgan SegiZlia gaakeTo, saqarTveloSi Zalian did yuradRebas aqceven codnas da es yovelTvis iRebs Sedegs. magram sxva qveyanaSi miRebuli gamocdileba da codna Zalian kargi saSualebaa, karieris gasakeTeblad. saintereso kidev imitomaa sxva qveyanaSi saswavleblad wasvla, rom gaicno ra xdeba sxvagan Sens sferoSi da kontaqtebi daamyaro. Tundac germaniaSi rom 16 SuaSi: mariam guguSvili iyo da arsad waxvide sxvagan gamocdilebis misaRebad, Zalian gagiWirdeba. mariami: me vTvli, saqarTveloSi xelovnebis mimarT ar aris seriozuli damokidebuleba. ufro politikaa saintereso xalxisTvis. televiziiTac mTel sainformacio gadacemaSi 5 wuTs Tu dauTmoben xelovnebas da isic Zalian zogadad. aq ufro uyvars xalxs xelovneba, dainteresebulebi arian. Tundac hipi, Cvens SemoqmedebiT zrdaze is ufro mets fiqrobs vidre bevri saqarTveloSi. _ amas mZime politikuri da socialuri foni ganapirobebs. Tumca imaSi unda dageTanxmo, rom saWiro dros da yuradRebas am Temas Cveni mediac ar uTmobs. saqarTveloSi, ramdenad xSirad ewyoba xolme msgavsi xasiaTis konkursebi? mariami: studentebisTvis msgavsi ram ar keTdeba. Camoyalibebuli mxatvrebisTvis ki. erTaderTi sadac SegviZlia namuSevrebi gamovfinoT, akademiis darbazia. cisferi galeria gvqonda, romelic SeiZleba iTqvas aRar gvaqvs. saqarTveloSi rom msgavsi gamofena gaakeTo naxatebs aravin iyidis, germaniaSi piriqiT. aq rom rames daxatavs studenti aqeben, mis naxats yiduloben da amiT motivacias umaRleben. saqarTveloSi imaze bevrad ukeTesic rom daxato vidre aq, yuradRebas ar mogaqceven. studenturi namuSevrebi iq aravis ainteresebs. Sens namuSevrebs mxolod maSin iyidian Tu ukve cnobili mxatvari xar. _ warmatebebs gisurvebT! TinaTin CiTinaSvili 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli saqarTvelos germanuli koloniebi germanel kolonistTa Temi me-19 me-20 saukuneebis saqarTvelos sazogadoebis erTerTi yvelaze SeZlebuli, monoliTuri da saintereso nawilia. germanuli Temis siZliere sam ZiriTad safuZvels eyrdnoboda: eklesias, skolas da sazogadoebriv gaerTianebebs. amierkavkasiis germanuli koloniebis warmoSoba me-19 saukunis dasawyisisaTvis samxreT germaniidan, viurtembergidan, adgilobriv mosaxleobis- Svabebis nawili gadmosaxlda amierkavkasiaSi. isini kompaqturad dasaxldnen saqarTvelosa da azerbaijanSi. maTi dasaxlebebi germanuli koloniebis saxeliTaa cnobili. Svabebis Camosaxlebis ZiriTadi mizezi viurtembergis imJamindeli rTuli politikuri da ekonomiuri mdgomareoba iyo. napoleonis Semdgomi evropis sirTuleebma da umosavlo wlebma aiZula samxreT germaniis mosaxleobis erTi nawili aRmosvleTisaken daZruliyo. amiTi isini Tavs aridebdnen jarSi sayovelTao gawvevasac. germanelebi amierkavkasiis nayofier miwebs mouxiblavs. mniSvnelovania agreTve religiuri motivic: viurtembergel luTeranTa erT jgufs sjeroda, rom axlovdeboda qristes meored movlineba da isini ierusalimisaken daiZvrnen. erTi versiiT, saqarTveloSi Casaxlebaze maT N3(22) maisi-ivnisi 2009 imitom SeaCeres arCevani, rom saqarTvelo mTel maSindel ruseTis imperiaSi teritoriulad yvelaze axlos iyo ierusalimTan. meore versiiT, maT gzaSi Secvales gegmebi da samxreT saqarTveloSi dasaxleba gadawyvites. ruseTis imperiis imJamindel mmarTvelobas xels aZlevda muyaiTobiTa da momWirneobiT gamorCeuli germanelebis Casaxleba da maRali kulturis meurneobis gamarTva odesRac ganviTarebul da im droisaTvis adgilobrivi mosaxleobisgan TiTqmis daclil, gaudaburebul agrarul mxareSi. germanelebma adgilobrivi administraciis daxmarebiT rva kolonia Seqmnes saqarTvelosa da azerbaijanSi: marienfeldi, axali Tbilisi (Tbilisis gareubanSi), aleqsanderdorfi, petersdorfi, elizavettali, ekaterinenfeldi, elenendorfi da anenfeldi (dasaxlebulTagan bolo ori kolonia mdebareobda azerbaijanSi, danarCenebi saqarTveloSi). am koloniebma mniSvnelovani roli iTamaSes amierkavkasiis ekonomikur cxovrebaSi. germanel kolonistTa ekonomikuri saqmianoba 1818 wels saqarTveloSi Camosul germanel kolonistTa Soris iyvnen Semdegi specialobebis warmomadgenlebi: miwis muSa, sapnis mkeTebeli, 17 qarTuli mecxvare, meqoTne, feiqari, mekalaTe, mevenaxe, megvarjile, mekasre, nemsis mkeTebeli, meCeqme, dabaRi, yasabi, melude, TerZi, kalatozi, mepure, mWedeli, zeinkali, misuse, mequde, memaude, durgali, xuro, meunagire, mkinZavi, miwis mzomeli, melursmne, mesaaTe, maswavlebeli, meiaraRe, xarati, mewinde, etlis mkeTebeli, mexelTaTmane, mewisqvile. me-19 saukunis 40-60-ian wlebSi qalaqebSi mcxovrebi germanelebi aarseben sxvadasxva profesiul gaerTianebebs. magaliTad, Seiqmna mefunTuSeTa amqari, meCeqmeTa amqari da sxva. am gaerTianebebs sakuTari wesdebebi hqondaT. amqrebis mizani iyo, Tavisi wevrebis uflebebze zrunva. xelmZRvanelebad isini irCevdnen mamasaxlisebs, anu ustabaSebs. me-19 saukunis 90-ian wlebidan calkeuli gamdidrebuli kolonistebi, romlebmac msxvili kapitalisturi tipis meurneobebi Seqmnes, mniSvnelovan savaWro operaciebs awarmoebdnen. isini sagrZnob rols asrulebdnen amierkavkasiis alkoholis, sakomunikacio da saafTiaqo biznesSi. iseTi saxelebi, rogoricaa zemeli, simensi da humeli amierkavkasiaSi mcxovreb germanel kolonistebTanaa dakavSirebuli. foreri, humeli, kuCenbaxi da sxvebi amierkavkasiis bazariT ukve aRar kmayofildebodnen da didi raodenobiT gahqondaT TavianTi nawarmi ruseTsa da sxva qveyanaSi. forerebma 1910 wels ruseTis Sida guberniebSi da cimbirSi gaitanes 450 aTasi litri Rvino. 1863 wels sasoflo-sameurneo sazogadoebis mier mowyobil gamofenaze vercxlis medlebi daimsaxures: iakob beplem ekaterinenfeldidan _ xorblis, kartofilsa da RvinisaTvis; martin vagnerma ekaterinenfeldidan _ xorblisaTvis, qristian erdmanma anenfeldidan _ brinjisa da qunjuTisaTvis; henrix humelma elenendorfidan kargi xarisxis xilisaTvis; gustav fivegma ­ _ kartofilis, bostneulisa da karaqisaTvis. qebis sigelebi gadaecaT: iakob Smulces elenendorfidan _ kartofilisa da simindisaTvis; aleqsandre kuCenbaxs _ Sveicaruli yvelisa da karaqisaTvis. amave gamofenaze fridrix ceizerma warmoadgina wnexis originaluri konstruqcia, romelmac didi qeba daimsaxura. saqarTveloSi dRemde samagaliTodaa miCneuli germaneli kolonistebis mier gamarTuli dasaxlebebi da meurneoba. germanelma kolonistebma warmatebebs ara mxolod Sromis didi kulturisa da muyaiTobis, aramed Temisa da 18 kerZo interesebis SexamebiT, Temis mxardaWeriT miaRwies. vfiqrob saintereso iqneba germanuli Temis cxovrebis zogierTi magaliTis gacnoba. amjerad gvinda SemogTavazoT sofel ekaterinenfeldis germanuli Temis cxovrebisa da germanul koloniebSi arsebuli gaerTianebebis saqmianobis randenime nimuSi _ rogor cdilobda germanuli Temi am gaerTianebebis meSveobiT saerTo socialur-ekonomikuri da kulturuli interesebis dakmayofilebas. ekaterinenfeldi ,,sofeli oTxgumbaTiani eklesiiT Soridanve moCanda“ _ fridrix Srengi, elizabet talis pastori. ekaterinenfeldi erT-erTi kolonianTagania, romelic luTeranma germanelebma Seqmnes saqarTveloSi. Tbilisidan samxreT dasavleTiT 60 versis moSorebiT, mdinare maSaveris xeobaSi, axlandeli bolnisis teritoriaze me-19 saukunis dasawyisSi Camosaxlda germanelTa 116 ojaxi, romlebmac daaarses sofeli ekaterinenfeldi. am droidan moyolebuli me-20 saukunis ormocian wlebamde sofeli socialur da ekonomiur aRmavlobas ganicdida. sofelma dasaxeleba miiRo viurtembergis dedoflis ekaterines pativsacemad. 1930 wels Catarebuli aRweris Tanaxmad, ekaterinenfeldSi, romelsac Semdgom luqsemburgi ewoda, 3500 germaneli da 2000 sxva erovnebis (qarTveli, TaTari, ebraeli, somexi, rusi, sparsi) adamiani saxlobda. ekaterinenfeldis germanuli Temi karCaketilad cxovrobda. sxva erovnebis mezoblebTan socialuri-kulturuli urTierToba naklebad hqonda. mis usafrTxoebasac naklebad Tu emuqreboda vinme. Temi sam ZiriTad safuZvels eyrdnoboda: eklesias, skolas da sxvadasxva sazogadoebriv 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli gaerTianebebs. eklesia xalxs sulierad aerTianebda. mRvdeli sofelSi yvelaze mniSvnelovani figura iyo. igi skolaSi saRmrTo sjulsac aswavlida. skola axali Taobis ganaTlebasa da aRzrdaze zrunavda. ekaterinenfeldSi skolis pedagogebic uaRresad dafasebuli adamianebi iyvnen. swavla ZiriTadad germanul enaze mimdinareobda. me-19 saukunis bolos amierkavkasiis saskolo olqis zedamxedvelma imogzaura am mxareSi da naxa, rom germanul skolaSi ar iswavleboda rusuli ena. wignebic mxolod germanuli hqondaT. amis Semdeg germanelebi iZulebuli gaxdnen, rom rusulis swavleba SemoeRoT, Semdeg ki saerTod rusul enaze swavlebaze gadasuliyvnen. germanuli Temi muyaiTi SromiTa da organizebulobiT gamoirCeoda. misi warmomadgenlebi ZiriTadad miwaTmoqmedebiT, mevenaxeobiTa da mecxoveleobiT iyvnen dakavebulni. glexebs hqondaT kargad movlili karmidamo, sadac ojaxisaTvis wlidanwlamde sakmarisi xorbali, xili da bostneuli mohyavdaT. mogonebebis Tanaxmad, germanelTa sardafebSi mudam ewyo ojaxis samyofi kartofili, xili, bostneuli, Zexvi da lori. Svabi kolonistebi SromismoyvareobasTan erTad momWirneobiT iyvnen ganTqmuli. amitom maT ZiriTadi saqmis garda, bevri sxva sazrunavi hqondaT. magaliTad, imisaTvis rom fuli daezogaT, tansacmels ar yidulobdnen da Tavad ikeravdnen mas. aseve Tavad acxobdnen purs. kolonistebi mZime SromasTan erTad aqtiur sazogadoebriv cxovrebas eweodnen. ekaterinenfeldSi me-19-20 saukuneebis mijnaze bevri sazogadroebrivi gaerTianeba arsebobda. sofelSi ZiriTadad sami tipis gaerTianeba iyo: profesiuli kavSirebi (magaliTad, mevenaxeTa gaerTianeba), wevrTa socialur-kulturuli interesebis mixedviT Seqmnili gaerTianebebi (velosipedistTa klubi, Teatraluri dasebi, momReralTa gundebi da sxva) da kavSirebi, romlebic Temis problemebis gadaWrisaTvis zrunavdnen (mexanZreTa brigada). iyo Sereuli tipis organizaciebic, magaliTad monadireTa kavSirs nadirobis moyvarulTa koordinaciis garda, Temis saqonlis qurdebisagan dacvis funqciac hqondaT aRebuli. koloniis yoveli mosaxle romelime saTemo gaerTianebas ekuTvnoda, raTa, rogorc erT-erTi kolonistis STamomavali ambobs, ,,faras acdenil cxvars~ ar damsgavseboda. sazogadoebebi N3(22) maisi-ivnisi 2009 uZRvebodnen ekaterinenfeldis sameurneo da kulturul cxovrebas. gaerTianebebs hqondaT wesdeba, simbolika (beWedi, gerbi), eTikis kodeqsi da saqmianobis programa. wesdebas kavkasiis mefisnacvali amtkicebda. wesdeba gansazRvravda wevrebis ufleba-movaleobebs, xelmZRvanelobis arCevis, wevrebis miReba-garicxvis wesebs. mefis ruseTis xelisufleba, adgilobrivi qarTuli organizaciebisagan gansxvavebiT ar zRudavda erovnuli umciresobebis sazogadoebriv saqmianobas. imxanad ekaterinenfeldSi arsebobda mevenaxeTa kavSiri, monadireTa kavSiri, momReralTa gundi, musikosTa kavSiri, Teatris moyvarulTa wre, velosipedistTa klubi, mexanZreTa moxaliseobrivi gaerTianeba, fexburTelTa da xelburTelTa gundebi da sxva gaerTianebebi. es saTemo gaerTianebebi imdenad Zlieri iyo, rom maTi didi nawili sabWoTa xelisuflebis mier saqarTvelos okupirebis Semdegac ganagrZobda nayofier muSaobas qveynis sxva ufro masStaburi organizaciebisagan gansxvavebiT, romelTac sabWoTa xelisufleba auqmebda an mniSvnelovnad zRudavda. ekaterinenfeldis mevenaxeTa kavSiri mevenaxeTa kavSiri ekaterinenfeldSi ,,union”is saxeliT iyo cnobili. igi 1908 wels 40 glexma daafuZna. kavSiris daarseba mevenaxeobis ganviTarebam ganapiroba. individualuri mewarmeebi did mosavals ver audiodnen. saWiro gaxda organizacia, romelic izrunebda mevenaxeTa bedze da uflebebze. Tavdapirvelad saqmis warmarTvaSi sirTuleebic iyo, magram male gaerTianebam SeZlo mevenaxeTagan didi raodenobis yurZeni Caebarebina. mevenaxeTa kavSirma namdvil warmatebas pirveli msoflio omis Semdeg miaRwia. kavSiris wevrTa raodenoba 19 qarTuli sul ufro izrdeboda da Zlierdeboda. 20-iani wlebis bolos igi did rols TamaSobda regionis ekonomikaSi. 1930 wlamde ekaterinenfeldSi vazi gaSenebuli iyo daaxloebiT 1500 heqtarze. 1 heqtaridan saSualod 20-25 aTasi litri Rvino miiReboda. ase rom, mTel farTobze moweuli yurZnidan 30-40 milioni litri iwureboda. pirveli msoflio omis win gaerTienebam daaarsa spirtis gamosaxdeli qarxana. am qarxanas gamocdili specialistebi xelmZRvanelobdnen. 30-iani wlebis monacemebiT, mevenaxeTa kavSirs qonda 33 Senoba, sadac 89-dan 140 adamianamde muSaobda. mevenaxeebi Tavisi mosavlis meoTxeds ,,unions” abarebdnen. mevenaxeTa kavSiri wuravda Rvinos, asxamda boTlebSi da gahqonda gasayidad saqarTvelos sxvadasxva qalaqSi da ruseTSi. miRebuli Semosavali xels uwyobda koloniaSi am dargis ganviTarebas. axalgazrdebi mevenaxeTa kavSirSi euflebodnen mevenaxeobis saqmes. mevenaxeTa “unions” hyavda fexburTis gundi, romelic kavSiris wevrebisa da mis sawarmoTa TanamSromlebisagan Sedgeboda. fexburTi im xanad ekaterinenfeldSi gansakuTrebiT popularuli sportis saxeoba iyo. am gundis garda sofels hyavda kidev oTxi gundi. ekaterinenfeldis monadireTa kavSiri pirveli msoflio omisa da oqtombris revoluciis Semdeg, xelisuflebam mosaxleobisagan iaraRis amoReba daiwyo. yvela moqalaqes unda Caebarebina omidan wamoRebuli cecxlsasroli iaraRi. kanonis Tanaxmad, moqalaqes SeeZlo hqonoda sanadiro Tofi. mxolod aucilebeli piroba iyo, rom mflobeli monadireTa kavSiris wevri gamxdariyo. 1920-ian wlebSi ekaterinenfeldis monadireTa kavSiri 140-ze met wevrs iTvlida. kavSirs hqonda mkacri wesebi, romelic yvela wevrs unda daecva. nadirobis sezoni iwyeboda oqtomberSi, rodesac im weliwads dabadebuli nadiri ukve wamozrdili iyo. monadireebi ZiriTadad jgufebad nadirobdnen kurdRelze, Svelze, taxze, ixvsa da mwyerze. nadiroba xSir SemTxvevaSi warmatebuli iyo. nadavlis didi raodenoba, monadireTa ojaxebs wlis umetes TveebSi gareuli cxovelis xorciT uzrunvelyofda. warmatebuli nadirobebi mudam xalisiani saRamoebiTa da simRerebiT aRiniSneboda. 20 nadirobasTan erTad ekaterinenfeldSi Tevzaobac popularuli iyo. Tevzis Werac mkacrad gansazRvrul dros xdeboda. ekaterinenfelds hqonda oTxi didi sarwyavi arxi, romelic yoveli wlis bolos dasasufTaveblad iketeboda. am dros xdeboda Tevzis Wera. patara Tevzebs yovelTvis ukan mdinareSi uSvebdnen, raTa maT gazrdis SesaZlebloba hqonodaT. rogorc zemoT aRvniSneT, monadireTa kavSiri, rogorc iaraRis mqoneTa gaerTianeba, soflis saqonlis damcvelis funqciasac asrulebda. im periodSi didad iyo gavrcelebuli saqonlis qurdoba. Temis saqonels ZiriTadad mezobeli soflebidan da regionebidan Semosuli qurdebi esxmebodnen Tavs. amdenad, monadireTa kavSiri iZulebuli iyo erTgvari samarTaldamcvelis funqciac ekisra. ekaterinenfeldis musikosTa da TeatralTa gaerTianebebi 1898 wels sofelSi daarsda musikosTa gaerTianeba. es kavSiri koloniis zrdasTan erTad farTovdeboda. 1908 wels masSi gaerTianda simebian sakravTa orkestri, mogvianebiT mas SeuerTda sasule orkestri: axalgazrda da asakovani musikosebi. me-20 saukunis dasawyisSi sofelSi sxvadasxva adgilas xSirad imarTeboda musikaluri jgufebis konkursebi. skolebSi musikis swavlebas didi yuradReba eqceoda. axalgazrdebs hqondaT saSualeba momReralTa gundSi, simebian sakravTa da sasule orkestrSi evarjiSaT. musikosTa gaerTianebaSi Sedioda ori konkurenti kapela. erTi iyo asakovan musikosTa kapela, romlis xelmZRvaneli iyo ustinovi da meore axalgazrda musikosTa, romlis diriJori da xelmZRvaneli iyo hugo bosi. scenaze gamosvlis dros orive kapela TavgamodebiT cdilobda mayureblis gulis mogebas. axalgazrda musikosebma droTa ganmavlobaSi didi popularoba moipoves. isini TiTqmis yovel kviras ukravdnen samusiko pavilionSi, sadac kviraobiT ekaterinenfeldis mosaxleoba sacekvaod da drois gasatareblad dadioda. sofelSi arsebobda momReralTa gundi, romelsac rosmani diriJorobda, xSirad am gunds cigelhageli uZRveboda. calke iyo saeklesio gundi, romelsac ekaterinenfeldis kulturul cxovrebaSi didi mniSvneloba hqonda. am gunds paul hromeri xelmZRvanelobda. igi sabWoTa periodSi 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli daapatimres. saeklesio gundi galobda yovel kviras da sadResaswaulo dReebSi RvTismsaxurebis dros da monawileobas iRebda samgloviaro ceremonialebSi. musikasTan erTad ekaterinenfeldSi didi yuradReba eqceoda Teatralur warmodgenebs. pirveli Teatraluri jgufebi saxlebSi sanaTesaosaTvis warmoadgendnen mcire dadgmebs. SemdgomSi ukve sajaro sanaxaobebi Ria cis qveS an skolis SenobaSi imarTeboda. mogvianebiT Seiqmna Teatraluri wre, romelsac ukve sakuTari darbazi hqonda da oigen kromeris xelmZRvanelobiT ukve namdvili speqtaklebi dadga, maT Soris Sileris ,,yaCaRebic~. saerTod ekaterinenfeldSi aqtiuri kulturuli cxovreba iyo. garda zemoT aRniSnulisa, sofelSi iyo kino, tanvarjiSis darbazi, stadioni, mxatruli kiTxvis wre. Zalian popularuli iyo sportuli Sejibrebebi fexburTsa da xelburTSi. sofelSi gazafxulidan Semodgomamde tardeboda mxiaruli sacekvao da musikaluri saRamoebi. ekaterinenfelds hqonda sakuTari gazeTi, romelic yovel kviras gamodioda. saxanZro brigada germanul Tems hyavda saxanZro brigada, romelSic 40 moxalise iyo gaerTianebuli. brigada dabinavebuli iyo skolis SenobaSi. Temma maTTvis SeiZina ori wylis saqaCi manqana, wyal mzidebi, damcavi uniformebi, airwinaRebi. brigadas sakuTari simbolikac hqonda, romelsac sabWoTa periodSi mosaxdelad CaquCi da namgalic miumates. brigada mudmivad varjiSobda adgilobriv stadionze. sargeblobda soflis oTxidan erT-erTi sairigacio arxis wyliT. mexanZreebs dawesebuli hqondaT mudmivi morigeoba. gangaSis niSani iyo saeklesio zarebis rekva. ekaterinenfeldis velosipedistTa klubi 1930 wels ekaterinenfeldSi sakuTari velosipedis mqone adamianebma daaarses velosipedistTa klubi. 1936 wels ekaterinenfeldidan sami velosipedisti gaemgzavra TbilisSi respublikis pirvelobaSi monawileobis misaRebad. eseni iyvnen arnold cigenhageli, frinc frioringeri da ernst almendingeri. Tumca, sabolod CempionatSi monawileoba maT ver miiRes, rogorc Tavad kolonistebi eWvobdnen, maTi germanelobis gamo. (gagrZeleba Semdeg nomerSi) nika gogiaSvili hhh Cveni Jurnali agrZelebs JurnalistTa qselis gafarTovebas da elis yvela dainteresebuli piris gamoxmaurebas sazogadoebriv sawyisebze JurnalTan TanamSromlobis kuTxiT. dagvikavSirdiT: [email protected] N3(22) maisi-ivnisi 2009 21 წინამდებარე სტატიები წარმოადგენენ მასალას ლექსიკონისთვის, რომელშიც თავმოყრილი იქნება ცნობები გერმანიაში სხვადასხვა დროს მოღვაწე ქართველებზე და მათ საქმიანობაზე. თამაზ მჭედლიძე, ქ. ფულდა ORDEN DER HEILIGEN TAMARA (წმინდა თამარ მეფის ორდენი) — დაფუძნებულია 1915 წ. საქართველოს ემიგრანტულ მთავრობის მიერ ბერლინში. დაჯილდოვება ხდებოდა 1916– 1918 წწ. ჯილდოვდებოდნენ გერმანიის არმიის ქართული ლეგიონის მეომრები. ორდენს ჰქონდა სამი ხარისხი: 1-ლი ხარისხის თეთრი ან ლურჯი ფერის მინანქრით, მე-2 — შავი ფერის მინანქრით ორდენის შუაგულში, მე-3 კი იყო უმინანქრო. ორდენის ბაფთი იყო მუქი წითელი ფერის შავი გასწვრივი პატარა ხაზებით. ორდენით დაჯილდოვებული იყო გერმანიის საგარეო საქმეთა სამინისტროს წარმომადგენელი საქართველოში ფრიდრიხ შულენბურგი. თაური. ლეგიონი შესდგებოდა ქართველი მოხალისეებისგან, რომლებიც იბრძოდნენ რუსეთის წინააღმდეგ პირველი მსოფლიო ომის დროს. 1918 წ. გერმანული დელეგაციის შემადგენლობაში იღებდა მონაწილეობას მოლაპარაკებებში საქართველოს სოციალ–დემოკრატიულ მთავრობასთან; შეიტანა დიდი წვლილი ქართულ–გერმანული ხელშეკრულების მომზადებაში, რომლითაც საქართველოს დემოკრატიული რესპუბლიკა იქნა ცნობილი დამოუკიდებელ სახელმწიფოდ. 1918 წ. გერმანიის საგარეო საქმეთა სამინისტროს წარმომადგენელი დამოუკიდებელ საქართველოში. დაჯილდოვებულია წმინდა თამარ მეფის ორდენით. წმინდა თამარ მეფის ორდენების შუაგული წარწერით «ქართული ლეგიონი 1915» მე–2 მსოფლიო ომის დროს ქართული ლეგიონი იქნა შექმნილი ხელახლად 1941 წ. პოლონეთის ქალაქ რადომში; მასში ირიცხებოდა 12000 მეომარი, განაწილებული 12 ბატალიონში. ლეგიონს მეთაურობდა გენერალ–მაიორი შალვა მაღლაკელიძე, თბილისის გენერალ–გუბერნატორი 1919–1920 წწ. ქართული ლეგიონის გარდა ქართველები იბრძოდნენ ვერმახტის სხვა ნაწილებში (განსაკუთრებული შენაერთი „ბერგმანი“, ქართული SS ჯგუფი მიხეილ–ფრიდონ წულუკიძის მეთაურობით, დივერსიული ჯგუფები და ა. შ.); ვერმახტის ქართველი მეომრების საერთო რაოდენობა — 30000. ფრიდრიხ შულენბურგი. თბილისი, 1918 წ. რკინის ჯვრის ორდენის ქვევით მოჩანს წმინდა თამარ მეფის ორდენი წმინდა თამარ მეფის I ხარისხის ორდენი წმინდა თამარ მეფის III ხარისხის ორდენი წმინდა თამარ მეფის II ხარისხის ორდენი თამარ მეფის ორდენის ბაფთი წმინდა თამარ მეფის ორდენით დაჯილდოვების საბუთი, გაცემული Ⴑაქართველოს სამხედრო სამინისტროს მიერ 1918 წლის 13 დეკემბერს (ბრძანება № 5352). ხელს აწერს ვიცე– პოლკოვნიკი ფრაჲხერ ფონ დერ გოლტცი SCHULENBURG FRIEDRICH-WERNER GRAF VON DER (შულენბურგი ფრიდრიხ ვერნერ გრაფი ფონ დერ, 1875–1944 წწ.) — გერმანელი დიპლომატი, სამხედრო მოღვაწე. 1911–1914 წწ. გერმანიის კონსული თბილისში. 1915 წ. თურქეთის ქ. სამსუნში ქართული ლეგიონის შემქმნელი და პირველი მე- GEORGISCHE LEGION (ქართული ლეგიონი) — სამხედრო შენაერთი, რომელიც 1915 წ. თურქეთის ქალაქ სამსუნში ჩამოაყალიბა გერმანიის არმიის კაპიტანმა ფრიდრიხ-ვერნერ ფონ დერ შულენბურგმა. მასში გაერთიანდებული იყო 1500 ჯარისკაცი. საწყის ეტაპზე ლეგიონს მეთაურობდა გერმანელი ლეჲტენანტი ჰორსტ შლიფაკი, რომელიც შემდგომ შეცვალა უმაღლესი ჩინის ქართველმა ოფიცერმა გენერალმაიორმა ლეო კერესელიძემ. რუსეთ– ოსმალეთის ომის დროს ქართული ლეგიონი განლაგებული იყო ტირებოლუს მთის აღმოსავლეთით მდინარე ჰარშიტის სანაპიროსთან, უშუალოდ შავი ზღვის მახლობლად. გერმანიის მთავრობა მიზნად ისახავდა ლეგიონის საქართველოში გადატყორცნას იმ შემთხვევაში, თუ ანტირუსული მოძრაობები საქართველოში გამძაფრდებოდა. საქართველოს დამოუკიდებლობის კომიტეტსა და თურქეთის მთავრობას შორის წამოჭრილი კონფლიქტების გამო 1917 წ. ქართული ლეგიონი დაიშალა. მაგრამ ლეგიონის ქართველმა ოფიცრებმა ლ. კერესელიძის მეთაურობით საფუძველი ჩაუყარეს საქართველოს დემოკრატიული რესპუბლიკის ეროვნული ჯარის შექმნას. ქართული ლეგიონის ოცისთავი. 1942 წ. KOMITEE FÜR DIE UNABHÄNGIGKEIT GEORGIENS (საქართველოს დამოუკიდებლობის კომიტეტი) — პოლიტიკური გაერთიანება, შექმნილი 1914 წ. გერმანიაში ქართველი ემიგრანტების და სტუდენტების მიერ, რომელიც ისახავდა მიზნად რუსული ბატონობის მოსპობას და საქართველოს დამოუკიდებლობის აღდგენას; კომიტეტის პირველი თავჯდომარე პეტრე სურგულაძე, შემდეგ მიხეილ წერეთელი; კომიტეტის წევრები იყვნენ თავადი გიორგი მაჩაბელი, ლეო კერესელიძე, გიორგი კერესელიძე, მელიტონ ქარცივაძე; კომიტეტს აფინანსებდა გერმანიის გენერალური შტაბი; კომიტეტის განყოფილებები არსებობდა ავსტრო–უნგრეთში და თურქეთში; ომის დროს კომიტეტის შტაბ–ბინა მდებარეობდა თურქეთის ქალაქ სამსუნში, შემდეგ კი გადავიდა გირესუნში; 1915 წ. კომიტეტმა მიიღო მონაწილეობა ქართული ლეგიონის შექმნაში, რომლის მეთაურად დაინიშნა გენერალ–მაიორი ლეო კერესელიძე. qarTuli qarTuli sportis qomagTa klubis daarseba miunxenSi sporti qarTvelebisaTvis marto garToba araa, rasac bolo dros xSirad mosmenili iseTi paradoqsuli mcnebebic adastureben, rogoricaa, ,,politikuri matCi”, ,,gayiduli TamaSi” da ase Semdeg... fexburTSi rom ar gvimarTlebs isev Zveli logikiT, ras vizamT, ,,burTi mrgvalia“ – Ti jer kidev kargad aixsneba. amaSi unda iyos kidec simarTlis marcvali. faqtia, ragbis ovaluri burTi gacilebiT kargad Tvinierdeba qarTvelebis xelebsa Tu fexebSi vidre fexburTis mrgvali burTi. qarTul sports yvelaze naklebad rac daewuneba, qarTuli sportis gulSematkivaria, romelic mogebul da wagebul gunds erTnairi emociiT xvdeba da acilebs saqarTveloSi Tu mis sazRvrebs gareT. qarTuli sportis qomagebs germaniis sxvadasxva qalaqebidan ar dautovebiaT bolo wlebis ganmavlobaSi italiaSi, germaniaSi Tu avstriaSi gamarTuli arcerTi safexburTo da ragbis Sexvedra. saqarTvelos droSebiT, ,,Cemi xatia samSobloTi“ da didi enTuziazmiT isini yovelTvis cdilobdnen mxardaWera gamoexatad qarTveli sportsmenebisTvis. qomagTa klubis daarsebac, albaT, aucilebloba ufro iyo, vidre SemTxveviToba. saxelze da logoze did xans fiqrobdnen klubis daarsebis organizatorebi. saxelze ,,iverieli“ yvela advilad SeTanxmda, logoze datanili lokokina ki seriozuli dafiqrebis mizezi gaxda. ,,Cven fexburTs, amis tempebi aRar eWirvebao“. – ambobdnen qarTuli sportis guldamZimebuli gulSematkivrebi. ,,politikur matCze“ ra giTxraT, magram sazRvargareT mcxovrebi qarTvelebisTvis sporti, rom mxolod sporti araa da raRac ufro mets, nacionalurs da patriotuls aRviZebs, iseTma gulSematkivrebmac araerTxel gamovcadeT sakuTar Tavze, visTvisac sportis elementaruli wesebic ki amoucnobi samyaros nawilia. bevri ifiqres Tu cota qarTuli sportis gulSematkivrebma miunxenSi, qarTuli sportis qomagTa klubis (qomagTa da ara fanklubis) Seqmna gadawyvites. Sexvedra 17 maiss, sazeimo viTarebaSi Sedga. klubis daarsebis da Sexvedris organizeba germaniis qarTuli saTvistomos N3(22) maisi-ivnisi 2009 mxardaWeriT moxda. klubis daarsebis organizatorebma damswre sazogadoebas, maTi samomavlo gegmebi gaacnes, romelTagan erT-erTi pirveli, ra Tqma unda qarTveli sportsmenebis sagulSematkivrod germaniaSi da evropis sxvadasxva qveynebSi gamarTuli TamaSebze wasvla iqneba. meore, ara nakleb mniSvnelovani Tu saintereso gegma qarTvel sportsmenebTan Sexvedrebis mowyoba da maTTan daaxloebaa. klubis farglebSi aseve Seiqmneba moyvarul fexburTelTa gundi, romelic monawileobas miiRebs sxdadasxva samoyvarulo turnirebze. qomagTa klubi izrunebs aseve imaze, rom sportis gulSematkivrebs satelitis meSveobiT gadacemuli turnirebis naxvis saSvaleba misces. ,,iverieli” germaniis qarTuli saTvistomos, sportuli ganyofilebad gamocxadda. Sexvedra, romelsac qarTuli sportis 60 gulSematkivari eswreboda, traciciulad saqarTvelos himniT daiwyo. mowveul sapatio stumarTa Soris iyo ,,miunxenis 1860“ is mcveli maTe RvinianiZe. qarTuli sportis bediT dainteresebulma gulSematkivrebma maTes mTeli qarTuli fexburTis codva-brali mohkiTxes da misi samomavlo gegmebiTac dainteresdnen. gTavazobT kiTxva-pasuxis mxolod mcire nawils: - maTe, aris Tu ara SenTvis rogorc fexburTelisTvis damatebiTi stimuli aseTi saxis qomagTa klubis Seqmna? - ra Tqma unda, es Zalian didi stimulia. saqarTvelos mocilebuli var, CemTvis ufro Znelia aq TamaSi. me momwons es proeqti da vTvli, rom sadac ki Cveni fexburTelebi arian, yvelgan kargi iqneba msgavsi klubebis Seqmna. Zalian mixaria aq yofna. ase mgonia saqarTveloSi var. - safexburTo sezoni damTavrda, rogori iyo Seni sportuli karierisTvis es sezoni? - CemTvis pirveli wre Zalian warmatebuli iyo. meore bundesligaSi saukeTeso mcvelad maRiares, radgan yvelaze cota burTi Cvenma gundma gauSva. Tavs ar viqeb, magram vTvli, rom es didi miRwevaa. meore wreSi tramvis gamo ver SevZeli samwuxarod monawileobis miReba. gundis SedegiT am sezonze kmayofili ar var. dResac Zalian vnerviulobdi TamaSis dros, iyo 23 qarTuli saSiSroeba, rom gundi qvemoT daSvebuliyo. - ase sustia ,,miunxeni 1860“, rom ligaSi darCena gauWirda? Tvli Tu ara rom damatebiTi Zalebi gWirdebaT? - me vfiqrob yvela fazaSi gvWirdeba TiTo fexburTeli, rom gavZlierdeT da pirvel ligaSi gadavideT. - axali mwvrTneli dageniSnaT, ras ityodi amaze? - ra unda vTqva, meubneba kliCkos gavxaro, giJia. vgevar me axla kliCkos? meore mwrvTnelma qarTuli ginebebi icis da xandaxan roca brazdeba qarTulad igineba. mets verafers vityvi maTze. - Tu ar vcdebi, naxevarmcveladac gaqvs naTamaSebi? dacvaSi, rogorc vici, aris didi konkurencia, sad SeZlebdi kidev TamaSs Tu amis saWiroeba iqneboda? - Cems Tavs centralur mcvelad vxedav. bevri fexburTeli gamoirCeva teqnikiT, siswrafiT da ase Semdeg. me qarTuli saxiaTis gamo, ufro brZolas vaniWeb upiratesobas. zustad amitom Sua mcvelia Cemi amplua. - tracidiulad cnobilia ,,miunxenis baiernis” da ,,1860”- is qiSpoba? rogor gamoixateba es fexburTelebis erTamaneTTan urTierTobaSi? - Cven xSirad vxvdebiT eTrmaneTs diskoTekaze da garTobis sxva adgilebSi. kargad vicnobT da vesalmebiT erTmaneTs. me ar maqvs maTTan aranairi problema. - ukve meramdened gaucrua qarTulma nakrebma imedi qarTvel mayurebels. amaze ras ityodi? 24 --mxolod bodiSs! - ra unda gakeTdes, rom qarTul fexburTi fexze dadges da winsvlis Sansi mieces? saqarTvelos nakrebs kargi fexburTelebi hyavs. ratom araa qarTuli fexburTi amis miuxedavad warmatebulebi, amaze bevri mosazreba arsebobs. zogi fiqrobs mwvrTnelia amaSi danmaSave, zogi Tvlis rom fexburTelebi ar indomeben. is azri, rom vinme tramvis miRebis SiSiT ar TamaSobs TavganwirviT, araa marTali. yvela mondomebulebi gavdivarT stadionze da vcdilobT bolomde davixarjoT. mTeli saqarTvelos nakrebis da Cemi mizanicaa maT Soris, rom TamaSma kargad Caiaros, rom gulSematkivrebi gavaxaroT. amisTvis saqarTvelos federaciam da saqarTvelos saTaveSi mdgomebmac unda gaiRon maqsimumi. Zalian bevri ramaa gasakeTebeli. - xSirad ismis qarTveli gulSematkivrebisagan, rom 90-iani wlebis Semdeg Zlieri fexburTelebi ar gvyolia. problema gvaqvs niWieri fexburTelebis? Tu erTsulovneba gakliaT? - me erTsulovnebis arqona arasdros migrZvnia ,,Cven erTi gundi varT”. arc is mgonia rom kargi fexburTelebis nakleboba gvaqvs. - ucxoel mwvrTnelebs rac Seexeba, saWiroa amdeni fulis gadayra, ar gvyavs qarTvelebs mwvrTnelebi? - yofili fexburTelebidan, visac didi fexburTi aqvs naTamaSebi yvelam icis, rogor unda mwvrTneloba. amaze metis arafris Tqma ar SemiZlia, me unda viTamaSo esaa Cemi saqme, sxva danarCeni ara. - amdeni axalgazrda fexburTeli gadis sazRvrebs gareT, ar Tvli, rom ukeTesi iqneboda maTi saqarTveloSi darCena da Camoyalibeba? - Cems magaliTze getyviT da daskvna TviTon gaakeTeT. 15 wlis roca viyavi, dinamom gamoTqva Cemi SeZenis survili. SemomTavazes 5 wliani kontraqti TveSi 50 lariT. ra Tqma unda aseT kontraqtze xeli ar movawere. davbrundi Cems norC dinamoSi, sadac manamde vTamaSobdi. 17 wlis viyavi, roca isev SemomTavazes dinamoSi 5 wliani kontraqti da axla ukve 400 lari 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli TveSi. isev uari vTqvi. 2 TveSi isev undodaT Cemi SeZena, da axla ukve mzad iyvnen didi fuli gadaexadaT, ratom Tavidanve ara, Tu ki iyo amis SesaZlebloba? albaT, viciT ratomac. Semdeg vaxtang kopaleiSvili da saSa CivaZe damexmarnen, rom moskovSi wavsuliyavi. amis Semdeg ki ,,miunxenis 1860”-Si aRmovCndi. yvela fexburTelisTvis, visac warmatebis miRweva surs, evropa yvelaze kargi Sansia. - sxva ra gundebidan gqonda SemoTavazeba? - germaniaSi gundebs ver vityvi, radgan es procesi kidev grZeldeba, SeiZleba isev moxdes ise, rom romelime gundma miyidos. moskovidan iyo bevri SemoTavazeba da germaniis pirveli ligidan gundis. menejerma steviCma erTi weli kidev darCi da mere gagiSvebo. vnaxoT... - karieras rac Seexeba ra gegmebi gaqvs? - minda rom pirveli bundes ligaSi gadavide. - gyavs Tu ara Seni rCeuli gundi? (maTem am kiTxvaze pasuxis gacemas orjer aarida Tavi, ramac misi da aiZula ZmisTvis daxmareba gaewia) lika RvinianiZe: patarebi rom viyaviT, maTes raRac ,,Sortebi“ ecva, gverdze Savi emblemiT da warweriT. vkiTxe ra aris, es ras gavs, ra gacvia meTqi? – gogo azrze modi, ,,borusiis” Sortiao. ufro patara, rom iyo da kiTxavdnen sad ginda iTamaSoo, goris ,,dilaSio” ambobda xolme. (sayovelTao sicils aq maTec SeuerTda) - rCeuli gundebis Sesaxeb gavigeT, axla is gviTxari vinaa Seni rCeuli fexburTeli? -miuxedavad imisa, rom Cvens Soris asakSi didi sxvaoba ar aris, malxaz asaTiani CemTvis Zalian didi da misabaZi fexburTelia. mas axla tramva aqvs, vusurveb male formaSi Cadgomas. - da mainc romel gundSi isurvebdi TamaSs? - sadac yvelaze meti xelfasi meqneba iq. (icinis) Sexvedris bolos maTe RvinianiZe qarTuli sportis qomagTa klubis ,,iverielis” sapatio prezidentad dasaxelda da sagangebod klubis gaxsnisTvis momzadebuli tortis gaWrac mouwia, romelzec wiTeli asoebiT ,,qomagTa klubi” ewera. Sexvdris oficialuri nawili mravalJamieriT damTavrda da araoficialur da aranaklebad sasiamovno nawilSi gadavida, imaSi, rasac qarTvelebi ,,dros tarebas” da “cekvaTamaSs” veZaxiT. pirveli Wiqa, ra Tqma unda qarTuli sportis winsvlisa da warmatebebisa iyo. moamzada TinaTin CiTinaSvilma werili redaqcias Zvirfaso mkiTxvelo, cota xnis winaT redaqciaSi qalbatoni Tamar xuciSvilis werili movida. qalbatonisa, romelic rogorc TviTon gvwers „mxolod samarTlianobas eZebs!“, sqeltanian werilSi ori Svilis deda Tavis gasaWirs gviyveba da unda rac SeiZleba bevrma adamianma, bevrma dedam gaigos misi ambavi. aq gTavazobT aRniSnuli werilis Zalzed Semoklebul mimoxilvas. dRes qalbatoni Tamari germaniidan adevnebs Tvals saqarTveloSi bavSvTa saxlSi myofi Svilis, „eqimebisagan dasneulebuli“ 3 wlis anas janmrTelobis mdgomareobas. aq aris, radganac Tavis qveyanaSi ar daedgomeboda, „bevri gaWirveba gadamitania, magram ar gavqceulvar saqarTvelodan, vidre TviTon ar gamomaZeveso“ N3(22) maisi-ivnisi 2009 – wers igi. qalbatoni Tamaris tragedia 2006 wlis 15 ivniss daiwyo, rodesac axladdabadebul anas eqimebis TqmiT filtvebi ar gaexsna da igi xelovnuri sunTqvis aparatze iqna mierTebuli. q. Tbilisis cnobil bavSvTa samedicino centrebSi ramodenime araswori diagnozis dasmis Semdeg, eqimebma qirurgiuli Carevisa da bavSvis sazRvargareT mkurnalobis aucilebloba dainaxes. gaWirvebaSi myofma dedam televiziiT mimarTa qarTul sazogadoebas da daxmareba iTxova. gamoxmaureba meore dResve arc meti arc naklebi, prezidentis administraciisagan miiRo, prezidents Tavis Tavze auRia patara anas dafinanseba. administraciis TanamSromlebi maT jandacvis saministros daxmarebiT saTanado klinikis moZebnasac dapirdnen, rac cxra Tve gagrZelda (bavSvis mdgomareoba ki amasobaSi uaresdeboda). Zneli iyo klinikis SerCeva, rodesac diagnozi gaurkveveli iyo. mowveva 25 qarTuli q. berlinis klinikidan movida, mkurnalobis Tanxa 150 000 evros Seadgenda. sagonebelSi Cavardnili dedisaTvis ukve gasagebi iyo, rom saqarTvelo amxela Tanxas erT pacientze ver gaiRebda, prezidentis administracia mas mxolod 10 000 evros hpirdeboda. gaiges ra am procesSi CarTulma qarTulma klinikebma dafinansebis Sesaxeb, Sesabamisi eqimebic aRmoaCndaT da anaze „cdis saxiT“ operaciis Catarebis uflebas iTxovdnen. xelaxali gamokvlevebis dros isic gamJRavnda, rom xorxze gadaxveuli apki, romelic anas sunTqvaSi xels uSlida, pirveladi gamokvlevebis dros eqimebis SecdomiT iqna dazianebuli. qalbatoni Tamari gulis tkiviliT ixsenebs eqimebis sityvebs: „am bavSvs mainc araferi eSveleba da prezidentma Cven mogvces es fuli jobiao,“. Tavis werilSi igi aRwers eqimebis uyuradRebobiT gamowveul pacientebis jojoxeTur mdgomareobas, romelTa aq moTxrobiTac ar gvinda davamZimoT Cveni mkiTxveli. iaSvilis klinikaSi ana mivlinebiT saqarTveloSi myofma germanelma eqimma moinaxula da ojaxs mis germaniaSi wamoyvanas dahpirda. laifcigis klinikam misi SuamdgomlobiT mkurnalobis Tanxa 3.270 evromde Seamcira da 9 Tvis ana germaniaSi samkurnalod moiwvia. gamokvlevebis Sedegad germanelma eqimebma qirurgiuli Carevis aucilebloba gamoricxes. maTive TqmiT anas yelSi mxolod „Tandayolili lorwo hqonda, romelic yvela Cvil bavSvs aqvs... eqimebis uyuradRebobam da uvicobam anas janmrTeloba sruliad gaunadgura; Tveebis manZilze krunCxvebma da mcdari diagnozebis Sedegad miwodebulma medikamentebma centraluri nervuli sistema dauziana da dRes ana invalidia!“ - gviyveba qalbatoni Tamari. klinikam pirvel rigSi imaze izruna, rom anasTvis kvebis zondi moexsna da sakvebis piris Rrudan miwodeba daawyebina. saqarTvelodan gadmoricxuli pirveladi Tanxa maleve daixarja, anas ki xangrZlivi mkurnaloba sWirdeboda. patara pacients laifcigis klinika 2 Tvis ganmavlobaSi sakuTari xarjebiT mkurnalobda da eqimebis TqmiT garkveuli drois Semdeg SesaZlebeli iyo traxeostomis moxsna, rac mas ukve TavisiT sunTqvis saSvalebasac miscemda. saboloo diagnozad anas cerebraluri dambla daudgines. klinikam garkveuli drois Semdeg saqarTvelodan Sepirebuli samkurnalo xarjebis gadmoricxva moiTxova. anas dedac isev prezidentis administracias daukavSirda, 26 romelmac wamosvlis win daaimeda, darCenil 7.000 evrosac germaniaSi yofnis dros gadmogiricxavTo. Tumca amjerad aseTi pasuxi miiRo: „eg 2006 welSi SegpirdiT axla ki ukve 2007-iao“. isic ki urCies ukan dabrunebuliyo saqarTveloSi, radgan misi germaniaSi yofna Zalian did xarjebTan iyo dakavSirebuli. laifcigis klinikas exla mxolod isRa ainteresebda, iyo Tu ara saqarTveloSi anas mkurnalobis gagrZelebis SesaZlebloba da Tu ara, moeZebna Tu ara misTvis germaniaSi sponsori. q-ni Tamaris TqmiT, saqarTvelodan maT werili miiRes, rom saqarTvelos saxelmwifo pasuxismgeblobas iRebda patara pacientis mkurnalobaze da maTi daJinebuli moTxovniT ana saqarTveloSi gadaiyvanes. dRes anas isev kaTeteriT miewodeba sakvebi da ukve 2 welia piris Rrudan wyalic ar miuRia. qalbatoni Tamaris TqmiT, igi qarTvelma eqimebma meored daainvalides, raTa sakuTari danaSauli daefarad. 2007 wlis noembris diagnoziT, anas isev saswrafod esaWiroeboda sazRvargareT samkurnalod wayvana. klinikis ,,moZebna“ ki dRemde grZeldeba. ana bavSvTa saxlsa da reanimacias Soris xSirad TveSi ramenjermec icvlis adgils. q-ni Tamaris TqmiT, anas bavSvTa saxlSi yofna yovlad dauSvebelia, radgan maT ar gaaCniaT arc saWiro gamocdileba da arc samedicino saSualebebi aseTi mZime pacientis mosavlelad. Tamar xuciSvilisTvis erTaderTi mizani isaa, rom gamonaxos klinika germaniaSi, romelic mis Svils umkurnalebs. mas surs yvelas gaagebinos im usamarTlobis Sesaxeb, romelmac misi ana samudamod sawols miajaWva. unda yvela qarTvel dedas Tanadgoma sTxovos, rom xval sxvam ar gaiziaros misi da anas bedi. germaniis qarTuli saTvistomo SeZrwunebulia patara anas mdgomareobiT (saTvistomos Tavmjdomarem piradad moinaxula igi) da cdilobs daxmareba gauwios mas da qalbaton Tamars jer klinikis da Semdeg ki sponsorebis moZiebasTan dakavSirebul sakiTxebSi, raSic janmrTelobis dacvisa da diasporebis saministroebTan TanamSromlobs da maTi didi Tanadgomis imedic aqvs. ef 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli “peremiries” Semdeg ga g r Z e l e b a dasawyisi me-2 nomerSi mere Cven is ar gvinaxavs. Semdeg gairkva, rom mters mouklavs. RmerTma gaanaTos misi suli. pirvelive nabijebis Semdeg mandarinis totebi dagveyara Tavze. ukve tankis dammiznebels SemCneuli vyavdiT, mteri rom SevaCere, udidesi sixaruli dameufla, magram gamaxsenda centralur gzasTan iZulebiT datovebuli saguSago, mivxvdi Semdegi Cven viyaviT, maSin ra vicodi, Turme axaldabis centrSi mtris tankebi Sesulan centraluri gzidan. ismoda gamayruebeli xmebi sxvadasxva Wurvebis, yumbarebis, tyviebis. cecxlSi iyo gaxveuli ulamazesi sofeli axaldaba. tankis xma sul ufro da ufro gviaxlovdeboda, etyoba gadasces Cveni saguSagos koordinatebi, radganac cocxalma Zalam ver agviRo, didxans lodini ar dagvWirvebia, tankic gamoCnda, amovxti sangridan, saxlis pirvel sarTulze Sevvardi, fanjridan avtomatis jeri mivayare, tyviebi puris marcvlebiviT gascvivda tanks, muxluxoebi dajavSnuli hqonda, TiTqos Cven gvqonda rame misi mwyobridan gamomyvani. tankis lula Semotrialda da davinaxe cecxli, gonze rom movedi, kvamlSi gaxveuli viyaviT. mxolod karebidan moCanda dRis sinaTle. xelebis faTuriT gamovaRwieT saxlis gareT, Turme meore sarTulis fanjaraSi Semougdia Wurvi. sangarSi Cavxti. tanki idga saxlis kuTxeSi da tyviamfrqveviT angrevda yvelafers. Tavis aweva ar SeiZleboda. davrCiT RvTis anabara, dailoca misi saxeli, viRacam Tqva, davtovoT saguSago da centrisken wavideTo, ukmayofilom Sevxede, magram maleve mivxvdi, tankis winaaRmdeg SiSveli xelebiT omi sisulele iyo da tyuilad Tavis mokvla gamovidoda. daviZariT centrisken. uceb gonerim uari Tqva CvenTan wamosvlaze. me piradad ramdenjerme vuTxari CvenTan wamosuliyo, magram ar damijera, sxva mimarTulebiT wavida. misi avtomati me damrCa, Tofic sangarSi datova, radganac misTvis omi Zalian ucxo ram iyo. mas N3(22) maisi-ivnisi 2009 gavuCinardiT mandarinebSi, tyviebis wvimaSi mivrbodiT axaldabis centrisken. erTi saxlis ezoSi gafiTrebuli idga biZias axlo mezobeli nodari, uiaraRod. is afxazi iyo, magram bavSvobidan axaldabaSi iyo gazrdili da omis drosac axaldabaSi iyo. nodaric Cven gamogvyva, axla ukve xuTni viyaviT: me. mamuka, vaxo, alika da nodari. centralur quCas rom mivuaxlovdiT, maSin mivxvdiT, rom axaldaba mTlianad dapyrobili iyo, radganac afxazebi da maTi mokavSireebi Tavisuflad dadiodnen quCebSi. Cven erT saxlSi SevCerdiT. gzis meore mxares iyo is saxli, romelSic TavSefarebuli iyvnen bavSvebi, moxucebi, qalebi da is umweo adamianebi, romlebic cxovrebisagan isedac datanjulni iyvnen. mamukam gzis gadakveTa moindoma, Tqva, unda gadavideo, me vuTxari - me rogorc axaldabaSi Semogyevi, ise iqeTac gadmogyvebi, magram es Secdoma iqneba, romelic ver gamoswordebameTqi. Semdeg davweqi miwaze da saxlis mTeli wina ezo xoxviT gavedi WiSkramdis, Tavi gavyavi da davinaxe axaldabis centralur gaCerebaze tanki, boevikebic idgnen mis irgvliv. srolas azri ar hqonda. axla mTavari iyo alyidan Tavis daRweva da Semdeg isev brZola Tanabar situaciebSi. ukan gavxoxdi, saxlSi rom Sevxoxdi, mamukas danaxuli vuTxari, arCevanis gakeTeba SevTavaze, Tu gadavidodiT, asi procentiT gagvanadgurebdnen. me amisTvisac mzad viyavi, magram mamukam maSin damijera da logikuri gadawyvetileba miiRo, radganac misi deda (aw gardacvlili, RmerTma gaanaTos misi suli, albaT, im didi tanjvis Sedegia misi gardacvalebis mizezi) da mamidebi yvelani tyveobaSi iyvnen. 27 qarTuli im saxlis ukan, sadac Cven viyaviT, arxi iyo gaTxrili da im arxSi CavsafrdiT xuTive, gzidan sul aTi metri gvaSorebda. mtris boevikebi dadiodnen Tavisuflad, srolas azri ar hqonda, arc tyviebi ar gvqonda sakmarisi da arc gamoRwevis Sansi rCeboda gasrolis Semdeg. zustad ar maxsovs, romelma erTma Tqva CavbardeT, ar mogvklaveno, sicocxle tkbilia, magram me civi uari ganvacxade, Tan davsZine, sxvis sicocxleSi ver Cavereodi da vaxos vTxove, patara, jer kidev pirtitvela vaJkacs, xelyumbara damitove, roca tyviebi gamiTavdeba, gavxsni xelyumbaras da viTom mec vbardebi, axlos rom mival, maTac avafeTqeb-meTqi, vaxom gabrazebulma Semomxeda, ganawyenebuli iyo, arc daumalavs, miTxra, sanam sisxlis bolo wveTi SemrCeba, ar Cavbardebio, xelyumbaris afeTqeba mec kargad vicio, bodiSi movuxade da davinaxe, patara biWSi ukve didi buneba Cabudebuliyo. omma gamoaCina bolomdis xalxis xasiaTi, Tumca ra aris simarTle, amas mxolod RmerTi Tu gansjis. gadawyvetilebis miReba urTulesi iyo, darCena ar SeiZleboda, radgan wmendas daiwyebdnen da gvnaxavdnen, rac namdvilad sikvdili iqneboda, wasvlis iniciativa rom gamomeCina, gzaSi erTic rom daRupuliyo, adre Tu gvian imas ityodnen, rom ar wamosuliyvnen, Rame yvela gamovidodao, magram saRamomdis iq Cven aucileblad gvnaxavdnen, amitom drois dakargva ar Rirda. Cemi Canafiqri gavande TanamebrZolebs, bevri vifiqreT, bevri gadavxarSeT da gadavwyviteT gavsuliyaviT saswrafod. axla gzas vin gaikvlevda imaze vifiqreT, me axaldaba ezo-ezo ar vicodi da vTqvi, orientacias vinc daicavs, win is gaxoxdes–meTqi. alikam aiRo Tavis Tavze winamZRoloba, me gadavinacvle da alikas ukan davikave adgili, daviZariT, yvela ezos boloSi gviwevda “setkis” gaWra, rusuli ,,StiknoJiT’’. rogorc iqna, gamoCnda axaldabis centraluri quCa, magram win iyo yvelaze rTuli monakveTi gasasvlelad, radgan ukve xelisguliviT Canda is mindori, romelic unda gagvevlo, mindvramdis ki axaldabis ori Siga quCa iyo gadasarbeni. simindebSi viyaviT gaCerebuli, maxloblad Zroxebis sadgomi iyo, saidanac ufro moxerxebuli iqneboda gadarbena, movaZvreT erTi ficari simindebis mxridan da SevZveriT. dro ar iTmenda, unda gadagveWra gza, magram mopirdapire saxlamde ocdaxuTiocdaaTi metri iyo gaSlili adgili, “setkasTan” “blokebi” iyo dawyobili, misi daxmarebiT 28 advilad gadavxtebodiT mopirdapire saxlSi. ramdenime wuTi ver vbedavdiT gadarbenas, magram vfiqrobdi, rom es wuTebi sabediswero gaxdeboda yvela CvenTaganisTvis. uceb biWebs vuTxari, me gavdivar, Tu mesroles, me cota xani SevZleb maT SeCerebas, Tqven ki isev simindebSi dabrundiT da iqedan scadeT bedi–meTqi. es vTqvi da movwydi adgilidan, yovel wams velodi tyvias, RmerTma aqac damifara, “blokebze” Sevxti da “setkis” iqeT aRmovCndi. vin iyo Semdegi, vinc gabeda gamoqceva, es namdvilad ar maxsovs, magram RmerTma yvela dagvifara. bolos, mamuka rom gadmorboda, “blokebidan” gadmoxtomisas avtomatis “remeni” gadmoedo setkas. ramdenime wami dasWirda mis gamoxsnas. es iyo Zalian mtkivneuli, me xom pirvel rigSi mamukas da misi ojaxisaTvis viyavi axaldabaSi Sesuli da mamukas daRupvas, Cemi sikvdili merCivna, radganac mis ojaxs isedac didi tragedia hqonda gadatanili. gadavirbine meore quCac, axla mTavari iyo, danarCenebic SeumCnevlad gadmosuliyvnen. gadmoirbina oTxivem, movefareT saxls da yvelaze rTuli monakveTis gadalaxvaze daviwyeT fiqri, xelisguliviT Canda daaxloebiT as ormocdaaTi metris manZili, sadac unda gagvevlo, aranairi mosafarebeli, arcerTi xe, arcerTi Senoba, erTaderTi, rac gvaimedebda, patara siRrmis wylis arxi iyo, romelic ekalbardiT iyo amovsebuli. es monakveTi dabalSi iyo, centraluri gza maRlidan dagvyurebda. mteri gzis zeda mxridan xis ZirSi isxda. ramdenime manqanam mTavar gzaze gaiara, fiqris dro ar rCeboda, gadaviwere pirjvari da Cavxoxdi ekalbardiT gavsebul arxSi, bolomdis ar gvfaravda, Zalian nela vmoZraobdiT, mters rom ar SevemCnieT. erTmaneTSi gaskvnili ekalbardebis gaxsna TiTqmis TaviT miwevda, radganac xelebidan avtomats ar viSorebdi, yovel wuTs SeeZloT davenaxeT, mzadac viyaviT saomrad, magram tyeSi Sesvlamde mainc sabediswero iqneboda, Tu dagvinaxavdnen. uceb satvirTo manqanis xma gaisma. gaviyine adgilze, ra Tqma unda, yvela CemsaviT gaSeSda, Tumca ras izamdnen sxvas, arxi ise viwro iyo, erTi kacic Zlivs Cakvexebulad eteoda. gaiara manqanam, biWebs gadavuCurCule, aba wavediT-meTqi da gavagrZele xoxva. rac ufro axlo mivdiodiT centralur gzasTan, miT ufro izrdeboda riskis Sansi Cveni danaxvisa. strategia Seicvala, ukve saWiro iyo, Tu dagvinaxavdnen, cecxli gagvexsna da darCenili daaxloebiT ocdaaTi metri swrafi sirbiliT, sroliT gagverbina, magram am 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli SemTxvevaSi fortuna Cvens mxares aRmoCnda, Tu amas gamarTleba SeiZleba ewodos, roca toveb sakuTar saxls, axloblebs, Rirsebasac ki droebiT, magram mainc, magram Tavis mokvla mainc ar aris gamarTlebuli. brZola jer kidev win iyo. me vfiqrob, saerTo jamSi afxazeTis omSi maqsimumi gavakeTe, risi gakeTebac erT rigiT jariskacs SeeZlo. gvirabamdis mivaRwieT, gvirabSi Sevxoxdi, axla oTxi TanamebrZolis bedi wydeboda, bolo metrebi TiTqmis Tavisuflebamdis. yvelani mSvidobiT Semoxoxdnen, axla ukve aRar meSinoda, rom vinme mokvdeboda, yovel SemTxvevaSi sikvdilis Sansi gacilebiT naklebi iyo. Tavis saSineli tkivili vigrZeni, xeli movisvi, eklis patara toti SemrCa xelSi, movicile, magram es ras miSvelida, Tavi eklis qacvebiT mqonda savse. axla es ar iyo mTavari, mTavari tyveebis daxmareba iyo. marto Cveni ZalebiT verafers gavxdebodiT, amitom jer jars unda SeverTebodiT. gvirabidan tyemdis ramdenime metri iyo, gadavirbineT da davuyeviT sacalfexo biliks, bilikze olegi foCxua ijda. sisxli sdioda, TavSic iyo daWrili, wamodga, daxmareba ar mindao, magram ramdenime metris Semdeg siaruli uWirda, mivedi, mxarSi amovudeqi da mivxvdi, Tu rogori daRlili viyavi mec. cota xanSi mamukac amoudga meore mxridan da gavagrZeleT gza. gzadagza vxvdebodiT maT, vinc CvensaviT moaxerxa Tavis daRweva, erTad vgrovdebodiT da miviwevdiT mdinaris gadasalaxad. vaxo da erTi Tu ori axaldabeli (erTis gvari Tolordava iyo) gvexmareboda daWrilis gadmoyvanaSi, danarCenebi, TiTqos aq araferio, win-win garbodnen, arada olegi foCxua Tbilisis hospitalidan gamoiqca daWrili, Cems samSoblos, Cems sofels uWirso. axaldabaSi erTad SevediT, rac zemoT maqvs aRwerili. meored daiWra. nuTu aseT kacs meti pativiscema ar ekuTvnoda?! gviWirda daWrilis tareba, mas siaruli ar SeeZlo, TviTon wuxda Cvenze, davrCebio, Tqva kidec. am sityvebma ufro Segvmata Zala im biWebs, vinc ar vtovebdiT daWrils. mis vaJkacobas kidev erTxel gaesva xazi da vcdilobdiT ar CamovrCenodiT samSvidobosken mimarTul danarCen meomrebs. mdinarec gamoCnda. fonis moZebna iyo saWiro, ise daWrilis gadayvanas ver SevZlebdiT, fonic movZebneT, saidanac gadaviyvandiT olegis da gadaviwereT pirjvari, mdinare gadavlaxeT, magram mTlianad sveli viyaviT suyvela, visac olegi gadmogvyavda, mivemateT biWebs. isinic TiTqmis svelebi iyvnen. davanTeT cecxli, gavixadeT formebi da odnav SevaSreT. erT N3(22) maisi-ivnisi 2009 axaldabels plastmasis 10 litrianiT arayi wamoeRo saxlidan, axla ukve oci-ocdaaTi kaci viyaviT Tavmoyrili, TiTo sasmisi davlieT suyvelam, cota gavTbiT. axla imaze vmsjelobdiT, Rame gagveTia Tu ara tyeSi, magram daWrilisTvis rogor Caivlida Rame, vin icoda. amitom gadavwyviteT, rogorme dasaxlebamdis mivsuliyaviT. aqedan kidev ramodenime axaldabeli dagvexmara daWrilis wamoyvanaSi. mosaxleobamdis kidev erTi mdinaris ganStoeba iyo gadasalaxi, rogorc biWebma Tqves, Tu ara da Zalian didi manZili unda Semogvevlo, rom mdinaris ganStoebis gadalaxva agveSorebina Tavidan. gadawyda mdinaris gadalaxva, radgan es gacilebiT mokle gza iyo. olegma kidev erTxel mogvmarTa, me davrCebio, magram es gamoricxuli iyo. cocxali kacis datoveba omSi samSoblos Ralatze didi danaSaulia, Cemi fiqriT. rogor unda icxovro imis Semdeg, Tu ici, rom samSoblosTvis Tavdadebul adamians, brZolaSi mZimed daWrils, brZolis velze toveb. mivadeqiT kodoris meore ganStoebas, aq ufro viwro iyo mdinaris kalapoti, magram ufro Rrma, aqac movaxerxeT daWrilis gadayvana, ukve axlos viyaviT dasaxlebul punqtTan. aqac davanTeT cecxli, isev naxevrad gavaSreT tansacmeli da wavediT soxumis mimarTulebiT. kodoris xidTan qarTveli meomrebi iyvnen gamagrebuli erTi gafuWebuli tankiT, romelic ar iqoqeboda, traqtoriT auTreviaT simaRleze da naZvze miubamT jaWviT, raTa TavdaRmarTSi ar gadagorebuliyo, sroliT isroda, magram ras izamda aseT mdgomareobaSi myofi mZime teqnika. es iyo SevardnaZisgan darCenili ukanaskneli mohikani, romelic ver wamoiyvana TbilisSi, misi uvargisobis gamo, TiTqosda SevrigdiTo. aseTi didi “politikosi”, maSin rom gvejera, Tavisi xalxis xafangi gamodga. neta axla ras wers Tavis memuarebSi, ra namusiT iZinebs Tbil loginSi, roca uamravi bavSvi da moxuci, meomrebze ar maqvs saubari, romlebic usaflavod darCnen afxazeTis miwaze, maT Soris, Cemi alali biZa, mamidis meuRle, aleqsi calani, romelic axaldabis usastikes da uTanasworo brZolebSi daiRupa da romlis saflavi ar arsebobs, kacis, romelmac Taobebi aRzarda, brwyinvale pedagogi da araCveulebrivi adamiani, CemTvis qarTveli kacis etaloni. meore biZa, dedis Zma, upatiosnesi adamiani, oTxi Svilis mama, bolo dReebis uTanasworo brZolebis msxverpli gaxda, sofel zemo kelasursa da odiSSi mimdinare brZolebSi Cemi ufrosi Zmis gverdiT sasikvdilod daiWra. esec ganukiTxaobis da 29 qarTuli maSindeli mTavrobis Tu sardlobis uniaTobis da uvicobis Sedegi, datova axalgazrda meuRle da oTxi patara Svili, romlebic oblad didi sulieri tramvis qveS gaizardnen. daWrili samedicino punqtSi gavagzavneT da nawili axaldabidan gamosuli meomrebisa ukve kodoris aqeTa mxridan vcdilobdiT ieriSis mitanas. axla Cemebis araferi vicodi, amitom mamukas vuTxari, jer avideT Cems sofelSi, vnaxoT ra xdeba da imis mixedviT vimoqmedoTmeTqi. wavediT zemo kelasuris mimarTulebiT. ar maxsovs zustad, rogor mivaRwieT zemo kelasuramdis, fexiT mogviwia ZiriTadad siaruli. zustad maxsovs: sabWos skolasTan xuta Semomxvda, me zuras ambavi vkiTxe, Zalian aforiaqebuli viyavi, ratomRac darwmunebuli ar viyavi, rom cocxals vnaxavdi. xutam miTxra, guSin diliT vnaxe, kargad iyo, mere ar minaxavso. me ar veSvebodi, ar damimalo, Tu rame gaige miTxari-meTqi. araferi ar gamigia nu gaSiniao, kargad ariso, magram Cemi biZaSvili taxuna da biZaSeni oriveni brZolaSi daiRupneno. simwrisgan ra meqna ar vicodi. movuCqareT me da mamukam siaruls, biZaCemis saxlTan qalebi da bavSvebi iyvnen Tavmoyrili, aqedan biZaCemis oTxi Zalian patara bavSvi, umamod dedis da moxuci bebias imedze darCnen. Wurvebi cvioda sofelSi, mamakacebi poziciebze medgrad icavdnen yovel goj miwas. arsaidan daxmareba, biZaCemi saswrafod mivabareT mSobliur miwas, sasaflaoc ibombeboda, saswrafod CavbrundiT sofelSi. biWebi vnaxe, ukve gaCereba ar SeiZleboda, adgilobrivi ZalebiT verafers gavxvdebodiT. rusTavis aseuli iyo Cvens biWebze momagrebuli, magram marto avtomati, TiTqmis tyvia-wamalis gareSe, arafris imedis momcemi ar iyo da gadawyvetileba miviReT, qalebis, bavSvebis da moxucebis svaneTis uReltexiliT gadayvanis Sesaxeb. ar tovebda poziciebs Cemi bavSvobis megobari, axla Cemi bavSvis erT-erTi naTlia, romelsac cali fexiT, erT xelSi xeljoxiT da meoreSi sakuTari TofiT, erTi dRe da Rame ar miutovebia biWebi, magram es aravin ar icis da isic wyaltubos sanatoriumSi, colTan da patara SvilTan, rogorc yvela, RvTis anabaraa darCenili. Cvens patara sofelSi erTi muxluxa traqtori gvyavda, aucilebeli nivTebis datvirTva da umweo adamianebis dasxdoma daviwyeT, bebiaCemi ar tovebda saxls, jer Svilis Zvlebi ar gacivebula, da me rad minda sicocxleo, magram oTxi oblis gazrda kidev mis kiserze iyo (es misiac pirnaTlad Seasrula. samive gogo 30 daojaxebulia, biWi ki studentia. axla Svilis saflavze misvlas da Semdeg sikvdils natrobs). es vuTxari da ZaliT traqtoris Zaraze SevsviT, oTxi oboli SviliSvili SemovusviT irgvliv da gavagrZeleT aseTi gaWirvebuli xalxis omisgan garideba. ramdenime meomari mivacilebdiT traqtors, genwviSamdis avacileT, maSin Cemi ZmiSvili oTxi Tvis iyo. isic sxvasTan erTad dedis da RvTis anabara davtoveT da me, Cemi Zma da mamuka davbrundiT isev soxumis mimarTulebiT, ramdenime meomari ki darCa da bolomde gahyva maT. maWarkis xidTan arCevani unda gamekeTebina. zRapari gamaxsenda: iqeT waxval, mogklaven, aqeT waxval, SeiZleba gadarCe, xolo Tu ukan dabrundebi, gadarCebio. ukan, ra Tqma unda, aRar davbrundebodiT, radgan ukve iqidan wamovediT samSoblos dasacavad. me Cems Zmas vuTxari, mamukas mdgomareoba mZimea, mTeli ojaxi tyveobaSi hyavs, axla mis gverdSi yofna ufro swori iqneba-meTqi da davrCi mamukasTan. zuras araferi upasuxia, wavida zemo kelasuris mimarTulebiT marto, misi gamoxedva da mZime nabijebi axlac midgas Tvalebwin, arada Cveni mSoblebic jer kidev sofelSi iyvnen, maTac dacva sWirdebodaT, biWebs ki gverdSi yofna, romlebic RvTis SemweobiT, rusis jars uRobavdnen sofelSi Semosasvlel gzebs. marto kaci WamaSiac braliao, uTqvamT winaprebs, arada omSi xom saSinelebaa martod yofna. me maSinac da dResac mgonia, rom swori nabiji gadavdgi im momentSi, miuxedavad yovelgvari didi tragediebisa, romelsac am CanawerSi aRvwer Tanmimdevrulad. me vfiqrob, Cemma Zmam sworad gaigo Cemi gadadgmuli nabiji, me zura sicocxleze metad miyvars, magram maSin Zmobaze win samSoblo, megobroba da sisxliT naTesaoba davayene, alali iyos Cemi daqceuli sisxli erTzec, meorezec da mesamezec. 3(22) maisi-ivnisi 2009 qarTuli erTi sityviT, me da mamuka davbrundiT kodoris xidze. mas mere Cemi Zmis da ojaxis araferi gamigia, sanam omi mTlianad ar miwynarda da me, mZimed daWrili, jer zugdidis, Semdeg Tbilisis saavadmyofoSi avRmovCndi. madloba ufals, Cemi ojaxi mainc rom sruli SemadgenlobiT gadmomiyvana egreT wodebul samSvidobos da bebias da mamaCemis saflavze misvlas mainc vaxerxeb. mamaCemma, romelsac mama ar axsovda, (meore msoflio omSi daikarga), oblobaSi gaatara mTeli cxovreba da cariel miwaze aaSena ori saxli Tavisi glexuri jafiT da wvalebiT, veRar gauZlo gulma da maRali, Ronieri kaci 59 wlis asakSi gulis SeteviT qalaqSi, dedaCemis xelebSi, sityvis Tqmac ver moaswro ise gardaicvala, RmerTma gaanaTos misi suli. Zalian miyvarda mama, umisoba saflavSic Camyveba, iseTi adamianebi, albaT, aswleulebSi Zalian cotani ibadebian. kodoris xidTan axaldabeli biWebi ibrZodnen, maT Soris iyo mama-Svili. vaxo CemTan erTad iyo sangarSi axaldabis mZime brZolebSi. zemoT myavs naxsenebi. igi patara asakis gmiria Cems mexsierebaSi, axla ucxoeTSia. mamamisi muradi sxva saguSagoze iyo da Tavis orsarTulian saocrad mowyobil saxls cecxlis alSi gaxveuls ucqerda. muradi, vaxos mama, TviTon midioda kodoris saguSagoebze, Tqven daisveneTo. yvelani velodebodiT saswauls anu saqarTvelos gamoRviZebas, magram araferi maseTi ar Canda, piriqiT, soxumidan ukve avtomatis tyviebi gvwvdeboda, Wurvebze xom zedmetia laparaki. xafangSi vrCebodiT, ramodenime meomari erT-erTis naTesavis saxlSi vafarebdiT Tavs Tavisufal dros, im saxlSi 50 wlamdis col-qmari cxovrobda. saWmels isini gvaWmevdnen, erT dRes mZime teqnikis saSineli xma da tyviamfrqvevis gabmuli kakani gaisma. yvelam datova saxli saswrafod (maT Soris, ojaxis ufrosmac), ukana ezodan, “setkas” gadaaxtnen. me saxlis ukan derefnidan vadevnebdi Tvalyurs, ramdenjerme mivixede mec ukan dasaxevad, magram CemTan erTad, anu saxlis ukana mxaris erT kuTxeSi, ojaxis diasaxlisis SeSfoTebuli Tvalebi SemomefeTa. Tvalwin damidga yvela im sami Tu oTxi dRis pativiscema, misi gamomcxvari puri Tu mWadi, da fexi ar momicvlia. gavyurebdi derefans da velodi mterTan uTanasworo brZolas. rom wavsuliyavi, am dedistola mandilosnis SeSfoTebuli Tvalebi mTeli cxovreba ar momasvenebda, damtanjavda da marTalic iqneboda. N3(22) maisi-ivnisi 2009 uceb gamoCnda sami “beteeri”. avtomati movimarjve, iqedan ki haerSi isrodnen, gamikvirda, magram aSkara iyo, saxlSi Semosvlas ar apirebdnen, ojaxis mandilosans gavxede. SavebSi Cacmul qals feri ar edo, arc me meqneboda kargi feri, albaT, aba, marto erTi kaci ras vizamdi saxlSi rom Semosuliyvnen. filmi xom ar iyo, saswauli momexdina. gairkva, rom es mZime teqnika, maSin ase iTqva, Tu marTalia, yaryaraSvilis meTaurobiT Semovida zRvis sanapirodan da, maTi WkuiT, is srolebi gamarjvebis iyo, sami kinkila beteeriT undodaT ZaliT Cabarebuli soxumis ganTavisufleba. male is sami beteeri svaneTis gzas Sesdgomia TbilisSi Camosasvlelad. biWebi dabrundnen talaxSi amoganglulebi. ukve gvecineboda, vxumrobdi, namdvili desantebi xarT-meTqi. ukve poziciaze SeuZlebeli iyo yofna, orive mxridan saSineli zewola iyo, ibombeboda masiurad, daWrilebis ricxvi imatebda, biWebma svaneTiT gadmosvla gadawyvites. didi manqanac iSoves, Tu ar wavidodnen saswrafod, saTuo gaxdeboda mtris gaswreba, magram sxva gza ar iyo. me da mamukam uari vTqviT, radgan mamukas ojaxis wevrebi tyveobaSi rCebodnen, da Cvenc imedi gvqonda, raRac Zalas mogvaSvelebda ”msoflioSi cnobili politikosi, eduard SevardnaZe”, rac ar moxda Tumca realurad SeiZleboda. SemdgomSi aRvwer, Tu ra SeiaraReba ebara Tengiz kitovans, romelic erT RameSi gamoipara Tavisi jarianad oCamCiridan. davemSvidobeT biWebs da wavediT meore jgufTan, romelic zRvis sanapirodan gadasvlas da qarTul jarTan SeerTebas gegmavda, raTa iqedan moexdinaT ojaxis wevrebis mtrisgan daxsna. saRamo axlovdeboda, 27 seqtemberi, bolo dRe soxumTan axlo yofnisa, dRe soxumis oficialuri aRebisa da dRe, roca zustad 24 weli Semisrulda, bolo dabadebis dRe soxumSi mtris feirverkebiT gavsebuli ciT aRiniSna. zeimobda mteri gamarjvebas, Cven ki yvelasgan mitovebulebs guli gvikvdeboda. zogierTi qarTveli ki, ver xvdeboda Tu ras kargavda, samwuxarod isini dResac ver xvdebian, maT marto soxumlebis hgoniaT soxumi. Cveni winaprebis sisxliT da erTianobiT Semonaxuli ulamazesi kuTxe gamogvglijes gulidan rusma politikosebma. nugzar meSveliani (gagrZeleba me-3 nomerSi) 31 qarTuli germaniis qalaq Stutgartis erT-erTi skolis darbazi 11 ivniss or lamaz qarTul ansambls maspinZlobda. osterodeSi pirveli koncertis Catarebis Semdeg patara qarTvelebi bulgareTisaken mieSurebodnen, rodesac „moklevadiani dagegmvis” Semdeg, lela mWedliSvilma maTi StutgartSi mopatiJeba moaxerxa. qoreografiuli ansamblis „abjarisa” da studia „qarTul xmebTan” arsebul momReral vaJTa gundis sanaxavad bevrma qarTvelma moiyara im dRes Tavi. monatrebuli qarTuli simReris hangebs qarTuli cekva enacvleboda da mayurebelTa taSsa da aRtacebas iwvevda. qoreografiuli ansambli „abjari“ 1996 wels q. TbilisSi Camoyalibda (ansamblis Zveli saxelwodebaa „ciskari”). misi xelmZRvaneli da qoreografia nona jandagaSvili, qoreografi – aleqsandre cimakuriZe. „abjarma“ evropis ara erT qveyanaSi imogzaura da saerTaSoriso festivalSi miiRo monawileoba. ansamblis yvelaze patara wevrebis – 9 wlis eka Salikianisa da 10 wlis gigi devdarianis mier Sesrulebulma „osurma” qarTvel Tu germanel mayurelTa didi mowoneba daimsaxura. „qarTul xmebTan“ arsebul momReral vaJTa gundis xelmZRvanelebi arian daviT arCvaZe da zurab bakuraZe. gundi ukve sami welia rac arsebobs da masSi 150 skolis asakis bavSvi moRvaweobs (sakoncerto SemadgenlobaSi 32 biWi mReris). yvelaze umcrosi momRerali biWuna 10 wlisaa. rogorc batonma daviTma aRniSna, gunds ukve ara erTi koncerti Cautarebia TbilisSi, es ki gundis pirveli gasvla iyo sazRvargareT. patara qarTveli xelovanebi mayurebelma fexze dgomiT gaacila darbazidan. rogorc koncertis organizatorebisagan SevityveT, orive ansambli ama wlis noemberSi kvlav ewveva germanias. fffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffff germaniis qarTuli saTvistomos organo gamoicema 2005 wlis oqtombridan Das Organ des Georgischen Vereins in Deutschland e.V. Herausgegeben seit Oktober 2005 damfuZnebel-gamomcemeli: germaniis qarTuli saTvistomo saredaqcio kolegia: nino xabelaSvili (mT. redaqtori) nino dalaqiSvili nino cxomeliZe-depperSmidti TinaTin CiTinaSvili (redaqtori) redaqciis misamarTi: Georgischer Verein in Deutschland e.V. Leri Datashvili Roemerhofweg 51c 85748 Garching b. MŠnchen dagvikavSirdiT: tel.: 0711/12 28 97 26 el. fosta: [email protected] Cveni partnioria amerikaSi gamomavali qarTuli gazeTi „mamuli“ N3(22) maisi-ivnisi 2009 32
